Genremaleri viser scener fra bonde- og arbeidermiljøer, fra borgerskapet og fra livet ved hoffet. Den nederlandske David Teniers d.y. (1610–90) står som 1600-tallets fremste representant for genremaleriet i Flandern, og er særlig kjent for sine skildringer av flamske bønder i vertshusmiljø. Musikanter i vertshuset. Oljemaleri, Kunstmuseum, Basel.
Adriaen Brouwer. Kortspillende bønder i et vertshus. Maleri, Alte Pinakothek, München.
Genremaleri er en gren av malerkunsten som viser det daglige liv i sin typiske alminnelighet, ofte med et bestemt lands eller en tidsalders karakter. Det danner altså en motsetning til historie- og portrettmaleriet, som fremstiller bestemte historiske begivenheter og individer. Noen bestemt grense lar seg likevel ikke trekke mellom historiemaleri og genremaleri.
En form for genremaleri ble dyrket allerede i oldtiden, for eksempel egyptiske gravmalerier, greske vasebilder, pompeianske fresker. Spredt forekommer det i middelalderen på veggmalerier og miniatyrer, og det fremtrer under venetiansk renessanse med kunstnere som Gentile Bellini, Vittore Carpaccio, Jacopo Bassano og flere.
Det var likevel hos nederlenderne at genremaleriet skulle få sin største utbredelse; her var det utviklet allerede på 1400-tallet med Lucas van Leyden, Pieter Brueghel og flere. Sin blomstring fikk det her på 1600-tallet, blant andre med David Teniers den yngre, Adriaen Brouwer, Jan Vermeer, Jan Steen, Pieter de Hooch, Gerard Terboch den yngre og mange andre, Caravaggio i Italia, Bartolomé Murillo i Spania og brødrene Le Nain i Frankrike.
Genremaleriet utviklet seg videre på 1700-tallet, med blant andre Jean-Baptiste Chardin og William Hogarth, ble fortrengt under klassisismen, men opptrådte igjen under romantikken, for eksempel sentimentalt idealiserende som hos Düsseldorfmalerne. Genremaleriet spilte også en stor rolle under naturalismen: Gustave Courbet, Adolph Menzel og flere, men fikk senere en mer underordnet betydning.
Av norske representanter kan nevnes düsseldorferne Adolph Tidemand og Gustav Sundt-Hansen og naturalistene Christian Krohg, Sven Jørgensen og Gustav Wentzel.
Antoine Watteaus maleri Kjærlighetens skala, 1717–19, National Gallery, London, er et eksempel på rokokkoens genremaleri fra hoffmiljø. Det viser det ubekymrede liv hoffet skal ha levd, med elegant antrukne mennesker i vakre, parkmessige omgivelser.
Pieter Brueghel den eldre, Bondebryllup, 1568. Kunsthistorisches Museum, Wien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.