genbevaring

Genbevaring er bevaring av genetiske ressurser for fremtiden.

Mange kulturarter er truet av utryddelse, og faren for at genetiske egenskaper skal bli borte er stor. I moderne jordbruk blir for eksempel det store mangfoldet av varieteter av kulturplanter etter hvert borte og erstattet av noen få, høytytende sorter. Ellers i naturen blir hele tiden nye arter utryddet, som oftest på grunn av menneskelig aktivitet.

Motivene for bevaring er ofte knyttet til fremtidig utnyttelse av ressursene til fordel for menneskene, til medisinske eller økonomiske formål, eller for å øke effektiviteten i matvareproduksjonen. Ikke minst har moderne bioteknologi bidratt til økt interesse for genbevaring med disse formål. Men motivene kan også være knyttet til de etiske sidene ved bevaring/utryddelse av genetiske ressurser (jamfør bioetikk).

Genetiske ressurser kan enten bevares som frø, vegetativt materiale, sæd, egg eller embryo i genbanker (ex situ). De kan også bevares som mer eller mindre viltlevende organismer i sine naturlige omgivelser (in situ) (for eksempel i naturreservater), eller de kan bevares i et kunstig miljø i dyrehager, akvarier eller lignende. Det er særlig genetisk materiale fra kulturplanter og husdyr som oppbevares i genbanker. Genetiske ressurser fra ville dyr og planter bevares som oftest i sitt opprinnelige leveområde (in situ).