Geittelg er en bregne i stortelgslekta med blader som er to til tre ganger finna og som gjerne er drøyt en halv meter lange. I Norge er dette en ganske sjelden art som er vanligst i lavlandet på Østlandet, men som finnes nord til Nordland. Geittelg og de to nære slektningene broddtelg og sauetelg er ganske like.
av latin di - to og latus - brei.
Bladene til geittelg er samla i tette rosetter og enkeltbladene er fra 50 til 150 centimeter høye. Bladskaftet er lenger enn en firedel av bladets lengde og bladets omriss er bredt trekanta. De nederste hovedfinnene er ofte de lengste. Bladplata er to til tre ganger finna og småfinnene er konvekse i motsetning til hos den nærstående sauetelg der de er flate. Bladene er mørkgrønne.
Bladskaftet hos geittelg har spisse, mørkebrune skjell der mange har en brei svartbrun midtnerve. Sporehushopene på undersida av bladet har nyreforma slør som er festa i kanten av sporehushopene. Hos geittelg er den innerste småfinna på nedsida av den nederste hovedfinna mye kortere enn halvparten av lengden til hele hovedfinna. Geittelg står ofte grønn gjennom vinteren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.