Geitost kommer i flere varianter. Den myke og til dels ferske geitosten er det vi fra Frankrike kjenner som chèvre – små oster som kommer i et utall varianter og former. Ostene er gjerne dekket med aske eller en blanding av mugg og melkesopp. I de senere årene har det også kommet noen norske varianter av denne geitosttypen.
Geitost kommer også i halvfaste varianter, og spesielt på norske setrer har dette vært ystet opp gjennom tidene. Mange av disse ostene ble ikke saltet, og bruksområdet var som tilbehør til middag. I dag er det mer vanlig å salte ostene og la dem modne og danne naturlig skorpe (mucor).
Det forekommer også halvfaste varianter av geitost i landene rundt Middelhavet, hvor geitehold er forholdsvis vanlig. Disse får modne lenger og danner naturlig skorpe av mucor, eller de vaskes og danner en duftende rødkittskorpe. Med unntak av spanske garrotxa er de fleste halvfaste geitoster lokale og lite kjent.
Kopier av oster som tradisjonelt ystes av kumelk, finnes også. Således kan man få både brie- og gouda-typer ystet av geitemelk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.