klovdyrslekt i oksefamilien. Kraftige, tettbygde dyr med korte lemmer og lite hode. Mankehøyde ca. 75 cm, vekt oftest 45–80 kg. Krumme horn, størst hos bukkene. Hårkledningen består av ull eller krøllhår, med lange, strie dekkhår ytterst. De fleste har skjegg. Fremragende klatrere, hører hjemme i berglendte strøk.
Villgeiters systematikk hersker det uenighet om. Noen hevder det bare finnes to arter egentlige villgeiter: steinbukk, C. ibex,og skruegeit, C. falconeri.Andre villgeiter skulle være underarter av disse. Moderne systematikk regner imidlertid med flere arter villgeiter, som besoargeit, C. aegagrus,pyreneersteinbukk, C. pyrenaica,steinbukk, C. ibex, skruegeit, C. falconeri,østkaukasisk steinbukk, C. sylindicornisog kubantur, C. caucasica.Det er mange arter og underarter; nøyaktig antall usikkert.
Tamgeiter
Geitene ble temmet i forhistorisk tid, trolig i yngre steinalder. Tamgeitene synes å ha fulgt den primitive kultur og finnes i alle verdensdeler. En mengde raser og varianter, svært forskjellige i størrelse, farge, hårkledning og horn. De fleste er melke- og kjøttprodusenter; enkelte (angora- og kasjmirgeit) har verdifull ull.
Tamgeiter har ofte vært klassifisert som C. hircus.Moderne systematikk klassifiserer dem helst som underarter av ville geiter. Fra besoargeit stammer C. aegagrus hircus,de som stammer fra skruegeit benevnes C. falconeri hircus.Enkelte mener også at tamgeiter kan stamme fra den nå utdødde C. prisca,som levde i det sørøstlige Europa og hadde horn som lignet mye på nålevende geiters.