Gassmotor, forbrenningsmotor (stempelkraftmotor) som benytter gass som brennstoff. Den klassiske gassmotoren virker med ottoprosess, men det er også utviklet motorer som virker etter diesel-prinsippet (se dieselmotorer). De kan være av totakt- eller firetaktsystem.

Som brennstoff benyttes gass fra høyovnsanlegg, koksverk, gassgeneratorer (ved- eller trekullsgass) og så videre, foruten i stadig større grad naturgass og produkter av råolje (metan, propan, butan, med mer).

Teknisk utvikling

Opprinnelig var gassmotoren nesten utelukkende bygd som liggende, enkeltvirkende, firetaktmotorer med én sylinder. Utviklingen av denne typen gassmotor førte til utvikling av flersylindrede (sylindre i tandem), dobbeltvirkende, firetaktmotorer med ytelser opptil 7350 kW (10 000 hk). Utviklingen har videre gått i retning av flersylindrede gassmotorer med høyere turtall og en oppbygging som ikke skiller seg vesentlig fra dieselmotorer.

I den klassiske gassmotoren foregår tenning av gass/luftblandingen ved én eller flere elektriske gnister. Fra slutten av 1930-årene har man også benyttet en tenning der en liten del brennolje sprøytes inn i forbrenningsrommet. Gassmotoren arbeider her med et så høyt kompresjonsforhold at selvtenning av brennoljen finner sted, og forbrenningen av gass/luftblandingen innledes. Ofte er slike motorer utformet for tostoff drift slik at de kan operere med forskjellige forhold mellom gassblanding og brennolje, og som ren dieselmotor dersom gasstilførselen skulle være utilstrekkelig. Det er også utviklet gassmotorer for pumping av naturgass, der kompressorsylindre er bygd sammen med motorblokken og drives av en felles veivaksel.

Utviklingen av gassmotorer med ottoprosess har gått mot høyere kompresjonsgrad kombinert med et høyt luftoverskudd (magermotor), noe som har ført til at gassmotorenes miljøskadelige utslipp er redusert og den termiske virkningsgraden har økt (lavere brennstoff-forbruk).

Forskningsmiljøer i Norge tar aktivt del i det arbeidet som finner sted knyttet til utvikling av de forskjellige typene av moderne gassmotorer.

Anvendelse

Gass benyttes i økende grad som brennstoff i kjøretøymotorer, gjerne som magermotor basert på ombygde dieselmotorer. Dieselmotorer kan med små endringer omgjøres til konvensjonelle gassmotorer med gnisttenning eller til tostoffmotorer. Slike motorer er bl.a. benyttet ved bussdrift (gassbusser).

Gassdieselmotorer som opererer etter en dieselprosess med direkte innsprøytning av gass under høyt trykk i forbrenningsrommet, har fått en stadig større utbredelse og aktualitet. Motortypen er karakterisert ved høy virkningsgrad (som en konvensjonell dieselmotor) kombinert med lave utslipp av miljøskadelige avgasskomponenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg