Garvestoffer er organiske forbindelser som finnes i planter, vanligvis i bark eller frø. I Norge har det viktigste garvestoffet vært tannin utvunnet av eikebark.
Typisk for garvestoffer er at de binder seg til proteiner og danner forbindelser som er tungt løselige i vann. For eksempel brukes garvestoffer til garving av lær fordi de danner bindinger mellom proteinene i skinnet og dermed gjør det mer motstandsdyktig. Slik blir skinnet lettere å bearbeide og skinnets brukstid forlenges.
Et annet sted garvestoff utgjør en viktig ingrediens i fremstilling til ferdig produkt er i produksjonen av rødvin. Her benyttes garvestoffene som finnes naturlig i druesteiner og drueskall og også i eikefat i tilfeller hvor vinen lagres på slike. Garvestoffene i vin bidrar til å øke vinens holdbarhet og er en viktig årsak til at vin ved lagring endrer karakter. I fremstilling av hvitvin benyttes drueskall og steiner i en så kort periode at garvestoffene ikke får noen effekt på det ferdige produktet.
Bitter smak på kaffe, te og mørk sjokolade skyldes for en stor del garvestoffene som finnes naturlig i produktene. Melk eller fløte fjerner den bitre smaken fordi proteinene i melken nøytraliserer garvestoffene. Garvestoffer irriterer slimhinnene i tarmen, og dette er en del av årsaken til at kaffe kan ha en avførende effekt.
Mange garvestoffer inneholder gallussyre som en del av strukturen. Dette er også en grunn til at mange forveksler garvestoff med syre, noe som ikke stemmer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.