Cabernet sauvignon

I produksjonen av rødvin brukes garvestoffene som finnes naturlig i druesteiner og drueskall.

Av /iStock.

Garvestoffer er organiske forbindelser som finnes i planter, vanligvis i bark eller frø. I Norge har det viktigste garvestoffet vært tannin utvunnet av eikebark.

Typisk for garvestoffer er at de binder seg til proteiner og danner forbindelser som er tungt løselige i vann. For eksempel brukes garvestoffer til garving av lær fordi de danner bindinger mellom proteinene i skinnet og dermed gjør det mer motstandsdyktig. Slik blir skinnet lettere å bearbeide og skinnets brukstid forlenges.

Et annet sted garvestoff utgjør en viktig ingrediens i fremstilling til ferdig produkt er i produksjonen av rødvin. Her benyttes garvestoffene som finnes naturlig i druesteiner og drueskall og også i eikefat i tilfeller hvor vinen lagres på slike. Garvestoffene i vin bidrar til å øke vinens holdbarhet og er en viktig årsak til at vin ved lagring endrer karakter. I fremstilling av hvitvin benyttes drueskall og steiner i en så kort periode at garvestoffene ikke får noen effekt på det ferdige produktet.

Bitter smak på kaffe, te og mørk sjokolade skyldes for en stor del garvestoffene som finnes naturlig i produktene. Melk eller fløte fjerner den bitre smaken fordi proteinene i melken nøytraliserer garvestoffene. Garvestoffer irriterer slimhinnene i tarmen, og dette er en del av årsaken til at kaffe kan ha en avførende effekt.

Mange garvestoffer inneholder gallussyre som en del av strukturen. Dette er også en grunn til at mange forveksler garvestoff med syre, noe som ikke stemmer.

Ulike typer garvestoffer

lær
Garvestoffer brukes til garving av lær fordi de danner bindinger mellom proteinene i skinnet og dermed gjør det mer motstandsdyktig. Slik blir skinnet lettere å bearbeide og skinnets brukstid forlenges. Garving betegner primært prosessen hvor dyriske huder og skinn omstilles til lær eller skinnvarer.
lær
Av /Shutterstock.

Garvestoffer inndeles i flere typer som hver har sine bruksområder:

Hydrolyserbare garvestoffer

Hydrolyserbare garvestoffer, hvor benzenkjernene forbindes med hverandre eller med glukose til kompleksforbindelser. Slike garvestoffer finnes blant annet i bark og ved av eik og edelkastanje og i stilker av ekte garvesumak. Disse stoffene medfører blant annet at eikeblader har en langsommere forråtnelsesprosess enn blader av andre løvtrær som for eksempel osp.

Kondenserte garvestoffer

Kondenserte garvestoffer kondenseres til høymolekylære forbindelser ved oksidasjon. Disse finnes i bark av gran, mimosa, hemlokk, quebracho, kateku, gamir og andre. Disse garvestoffene utvinnes ved ekstraksjon og konsentreres til garveekstrakter.

Mineralske garvestoffer

Mineralske garvestoffer er forskjellige mineralsalter, som kalialun, ammoniumalun, bromalun og kalsiumnitrat, men viktigst er kromsaltene. Basisk kromsulfat kan for eksempel fremstilles ved å tilsette soda i en kromalun-løsning. Kromgarving er i dag mest utbredt i utviklingsland som India og Bangladesh og det er avdekket urovekkende arbeidsforhold ved flere garverier.

Animalske garvestoffer

Animalske garvestoffer kan for eksempel være de høyere umettede fettsyrene som finnes i tran. Ved trangarving ble skinnet stivt og måtte bankes eller bløtes opp etter behandlingen.

Syntetiske garvestoffer

Syntetiske garvestoffer brukes mest i forbindelse med andre garvestoffer og lages på forskjellig vis, for eksempel av kreosol, svovelsyre og formaldehyd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg