En garnvinde, også kalt nøstetre, er et tekstilredskap som holder garnhesper utspent når tråden nøstes opp. Det er flere typer garnvinder, men de har noen felles trekk. For det første er garnvindene laget slik at hespene roterer, for det andre er det mulig å regulere festet etter omkretsen på hespen.
nøstetre
I den senere tid har det også kommet en sveivbar eller elektrisk drevet nøstemaskin som henter tråden fra garnvinden og lager et ferdig nøste.
I Osebergskipet (hauglagt i 834) ble det funnet en garnvinde av en type som har vært i bruk helt til moderne tid. Denne vinden har en fot med en oppstander som ender i en pik som går gjennom sentrum av to armer i kryss. Ved hjelp av fire trepinner, som kan settes i hull på korsarmene, kan festet tilpasses hesper med forskjellig omkrets. Armene roterer horisontalt når man nøster.
En mindre vanlig type består har to ruller av spiler plassert over hverandre i et stativ. Avstanden mellom rullene kan reguleres etter vidden på hespene. Norsk Folkemuseum har et vakkert eksemplar med årstallet 1738.
En tredje type garnvinde har et rammeverk med form som en avkuttet pyramide. I topp og bunn er det to armer i kors, som i hjørnene er forbundet med spiler. I de skrå trespilene er det hakk, slik at hespen blir liggende på et nivå som samsvarer med omkretsen. Hele «pyramiden» roterer rundt en loddrett pinne når garnet nøstes opp.
Garnvinden med tynne spiler som kan slås sammen, er den yngste av hovedtypene. Den kan festes til en bordkant med en treskrue. Under bruk får den en form som en regulerbar felg, som hespen legges i.
Kommentarer (2)
skrev Camilla Sundby
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.