Garnison betegner opprinnelig den troppestyrke (militære avdeling) som utgjorde den faste besetningen i en festning, by eller et område. I den opprinnelige betydningen av ordet hadde denne styrken til oppgave å vokte stedet. I dag brukes garnison mest om militære baser eller leirområder, men også om organisatoriske strukturer, så som Østerdalen garnison, Garnisonen i Porsanger og Garnisonen i Sør-Varanger.

Faktaboks

Uttale
garnisˈon
Etymologi
av fransk ‘forsyne, utstyre’

Historikk

En garnison hadde opprinnelig som oppgave å vokte det stedet den var forlagt; oftest en festning eller et slott, eller en strategisk viktig by. Byer med fast forlagte militære avdelinger ble gjerne kalt garnisonsbyer. Særlig i eldre tid kunne enkelte garnisoner utgjøre et vesentlig innslag i et lokalsamfunn, som dels ble bygd ut rundt festningsverk. Et eksempel på dette er Fredrikstad, et annet Kristiansand.

I festningenes tidsalder hadde garnisonen to aspekter: Det fysiske i form av festningsverkene, og det menneskelige i form av selve garnisonen: militæravdelingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg