Garn

Garn er garn, uavhengig av om det selges i nøster, hesper, spoler eller bunter. Det vanligste er likevel at garn til privat forbruk selges i nøster. Bildet viser nøster av garn i merinoull.

Garn
Av .
Mohairgarn

Garn kan ha helt ulike egenskaper når det kommer til utseende, kvalitet og bruksområder, avhengig av hvilket fiber det er laget av. Mohairgarn, som på bildet, har pusete lo, mens garn av fin silke er svært glatt.

Mohairgarn
Av /Shutterstock.

Garn er tekstilfibre som er spunnet sammen til en sammenhengende, lang og jevn tråd. Garn er selve grunnelementet for tekstiler og klær og en av menneskehetens største oppfinnelser.

Bruk

Garn er utgangspunkt for de aller fleste tekstile teknikker. Unntaket fra dette var tidligere kun filtede stoffer av ull, men i dag også syntetiske «non woven». Garn brukes til å fremstille fiskegarn og andre nett og tekstile stoffer, bånd og plagg gjennom teknikker som fletting, sprang, makramé, nålebinding, veving, strikking, hekling og ulike flossteknikker. Garn brukes til teknikker for å dekorere tekstiler, slik som broderi. Viktige anvendelser av garn eller tråd er også å feste sammen tekstiler eller andre materialer, oftest gjennom søm. Garn brukes til å reparere klær og andre tekstiler.

Før spinning ble funnet opp, kunne det sys og knyttes med sener og lange fibre fra planter, trær og dyr. Disse materialene er svært lite fleksible sammenlignet med spunnet garn og har en svært begrenset lengde.

Typer

Broderigarn

Det skilles også mellom garn for ulike teknikker. Brodergarn er slitesterkt, tynt garn med stort fargekart.

Garn kan fremstilles av alle tekstilfibre, både animalske (ull og silke), plantefiber (som bomull, lin og nesle), syntetiske (laget av olje, slik som polyester) og regenererte fiber (kunstige fiber laget av naturlige materialer, som viskose). Garn benevnes ofte med den fiberen de er laget av, for eksempel ullgarn og bomullsgarn.

Garnets kvalitet og egenskaper bestemmes av typen fiber som brukes og deres lengde, tykkelse, elastisitet, glans, krus, renhet og farge. I tillegg vil tykkelsen av garnet, antall fiber per diameter og hvor hardt de er spunnet gi ulike kvaliteter.

Det skilles også mellom garn for ulike teknikker, slik som:

  • Brodergarn er slitesterkt, tynt garn med stort fargekart.
  • Strikkegarn er ikke så sterkt spunnet og dermed mykt.
  • Stoppegarn er tynt og slitesterkt garn som lages i små partier og rikt fargeutvalg.
  • Vevgarn, spesielt renningsgarnet, må være jevnt og sterkt for å ikke slites i veven.
  • Prydvevgarn lages i rikt fargeutvalg og er hardt tvunnet med høy glans.

Noe garn har navn og egenskaper tilpasset det de skal brukes til:

  • Sokkegarn er sterkt ullgarn, ofte forsterket med hår eller ragg, altså geitehår, derav navnet raggsokk.
  • Badedraktgarn er tynt kamgarn av ull med god fargeekthet i møte med lys og vann.
  • Seilgarn er hamp til bruk av reparasjon av seil og annet båtutstyr.

Garn kan også produseres og gis navn etter hvordan det bearbeides videre:

  • Husflidsgarn er garn til salg på privatmarkedet.
  • Industrigarn brukes til industriell produksjon i trikotasjefabrikker og veverier.

Effektgarn brukes som betegnelse på garn med spesielle egenskaper eller fargeeffekter, slik som lange trådløkker, pels, metalltråd, refleks, med mer. Bouclé er en type effektgarn som dannes gjennom trådløkker med jevn størrelse.

Fremstilling

Alpakkaull fra Peru
Bruken av alpakkaull har svært lange tradisjoner i Peru, der den var viktig for inkaene. Bildet viser en peruansk kvinne i tradisjonell drakt som spinner alpakkaull på en håndtein.
Alpakkaull fra Peru
Av .

Garn fremstilles ved at fibrene gis en sno, slik at de dermed henger sammen. Fibrene kan i utgangspunktet være korte og kalles da stapelfiber, eller de kan være lange og kalles da filament. Silke er den eneste naturlige filamentfiberen, mens de syntetiske fibrene er filament, dersom de ikke kuttes opp i kortere fiber. Uten spinning ville ikke stapelfiber kunne danne tråd eller garn. Korte fiber krever mye sno for å bli et sterkt garn. Løst tvunnet garn er mykere, varmere og mindre sterkt. Å tvinne fiber til garn kan enkelt gjøres i hendene ved å legge litt fiber (for eksempel hår) mellom hendene og gni dem mot hverandre. Enkel fremstilling av garn er kjent gjennom å gni ull mot låret. Garnet får da litt sno.

Håndspinning gjøres med et enkelt redskap, en håndtein. Teinen består av en tyngde, som en stein, med en pinne og en krok. Tyngden settes i rotasjon, mens fibrene mates inn i garnet som da blir lenger og lenger og trekkes ned mot bakken. Deretter tvinnes garnet opp på pinnen og prosessen gjentas.

Det er spunnet tråd fra slutten av steinalderen, men det er ikke funnet redskaper fra denne perioden i Norge. Det kan skyldes at de var laget i tre eller bein og dermed ikke bevart. Fra vikingtiden er det rikelig med spinneutstyr i gravene.

Mekanisering av spinning kom i form av rokken, først som ulike former for hånd- og fotdrevne rokker. Rokken var et vanlig redskap i mange hjem. Rokken ble mekanisert, og industriell produksjon av garn ble det vanlige. Spinning er likevel bevart som husflid og vinner popularitet i nyere tid.

Forarbeid

Før de ulike fibrene kan spinnes til tråd må de bearbeides. Dette gjøres for at fibrene skal være rene, myke og for at fibrene skal ligge mer eller mindre parallelle. For lin omfatter forarbeidet røyting, bråking, hekling, for ull vasking og karding. Ved spinning i et spinneri vil ullen enten kardes til sammenhengende tykke bånd kalt tops eller kardebånd, eller til forgarn. Fibrene til kamgarn kjemmes slik at kortere fiber forsvinner og fibrene blir liggende mest mulig parallelle. Hvor parallelle fibrene i garnet er, har mye å si for garnets egenskaper.

Kardegarn er garn som bare er kardet og ikke kjemmet. Fibrene ligger ikke parallelle, og det er oftest også både korte og lange fiber i garnet. Kardegarn er lett, varmt og luftig og mye brukt i dag.

Kamgarn er kjemmet før spinning. Fibrene ligger mest mulig parallelle. Kamgarn er tungt og tett og danner klare rene mønster ved tofarget strikk. Kardegarn var mer brukt tidligere.

Halvkamgarn er en mellomform mellom de to hovedformene av ullgarn, og oppnås gjennom at det kardede garnet strekkes før spinning.

Farging

Farging kan utføres på fibrene før spinning, av ferdig spunnet garn og av ferdige plagg. Farging av fiber gir mulighet for å spinne garn med flere farger. Dette gir et melert garn og er blant annet vanlig på Shetland. En melert virking kan også oppnås ved å spinne sammen fibre som i utgangspunktet har ulike farger, slik som pigmentert ull. Dersom garn spunnet av pigmentert ull farges vil det også fremstå som melert. Et eksempel på dette er pelsullen fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Garn med spetter av andre farger, og ofte med et enkelt, rustikt preg omtales ofte som tweedgarn. Denne effekten kan oppnås gjennom bruk av sjoddy.

Farging av garn kan gjøres jevnt eller ujevnt. Ujevn innfarging kan gjøres bevisst for å få frem et mønster ved senere vev eller strikking. Dette kalles ofte ikat etter en avansert form for mønsterveving. Håndfarget garn med ujevn innfarging har vært populært i de senere årene. Dette kan gi fine effekter ved strikking eller andre teknikker.

Jevnt farget garn merkes med produsentens fargenummer som referer til deres fargekart. I tillegg vil det stå et nummer som angir hvilket parti garnet er farget i (innfargingsnummer). Dette gjøres fordi innfarging er en komplisert prosess og fargene aldri blir helt identiske. Ved strikking av et plagg er det vanlig å ønske at fargen skal være jevn, og fra samme innfargningsparti. Dersom det skal arbeides med garn med ulik innfarging er det en fordel at strikkeren hyppig veksler mellom nøster med ulik innfarging.

Det finnes en rekke ulike fargestoffer og fargemetoder. Et hovedskille går mellom plantefarger og syntetiske farger. Begge metodene brukes både på spinneriene og som håndverk eller husflid. Farging er en prosess med stor miljøbelastning. I Norge er det strenge regler for utslipp fra tekstilbedrifter. Det finnes miljømerkede fargestoffer, godkjent av for eksempel GOTS.

Etterbehandling

Garnet kan gis ulike etterbehandlinger for å oppnå spesifikke egenskaper. Ullgarn kan være behandlet for å ikke krympe i vask. Dette kan gjøres gjennom en behandling kalt «superwash», der et tynt kunstharpikslag legges rundt fiberen og dermed hinder at skjellene på fibrene reiser seg, haker seg i hverandre og trekker plagget sammen.

En del ullgarn er også merket med at det er møllsikkert. Møllsikring ble foretatt ved å behandle ullen med forskjellige giftstoffer, noe som har vært forbudt siden begynnelsen av 2000-tallet. Fordi en del garn har blitt liggende på lager hos produsenter eller forbrukere er det fortsatt mulig å finne møllsikre garn. Det er en økning i møllangrep og forhåpentligvis vil nye og mindre forurensende møllsikringsmetoder finnes.

Bomull kan være mercerisert for å bli blankere og sterkere, og ulike plantefibre kan være vokset.

Oppbevaring

Garn i hesper
Fordi garn er så langt må det oppbevares riktig for å unngå knuter og sammenfiltring. I spinningen samles garnet på spoler. Det ferdige garnet blir ofte viklet opp til en ringformet bunt, en hespe. Bilder viser hesper med strikkegarn fra Lofoten Wool, som er farget med indigo.
Av .

Fordi garn er så langt må det oppbevares riktig for å unngå knuter og sammenfiltring. I spinningen samles garnet på spoler. Det ferdige garnet blir ofte viklet opp til en ringformet bunt, en hespe. Dette kan gjøres for hånd ved hjelp av et hespetre. Hesper er velegnet for farging av garn, og er en god oppbevaringsform for garn fordi det gir lite press eller strekk i garnet. I et spinneri vil garnet måtte hvile etter spinneprosessen for å gjenvinne sin elastisitet og spenst, dette gjøres i hesper. Hesper er ofte delt opp i mindre dukker ved hjelp av trådendene, slik at hespene lett kan deles i mindre deler. Trådendene brukes også til å binde rundt og dermed holde orden på garnet.

Før bruk til vev må garnet tvinnes over på en spole. I en del andre håndarbeidsteknikker, som strikking, lages et nøste. Hespen settes da på en garnvinde og det nøstes for hånd eller med en nøstemaskin. Større moderne spinnerier selger garn ferdig nøstet. Disse er løsere nøstet enn det de fleste vil gjøre for hånd. For å sikre at garnet holder seg i et håndnøstet nøste er det vanlig på legge en eller flere fingre under garnet slik at det ikke blir nøstet for stramt.

Garnproduksjon i Norge

Garnhandel
Strikkegarn utgjør de norske spinnerienes desidert største produktgruppe. Samlet årlig omsetning fra norske garnprodusenter er på over 500 millioner kroner.
Av .

Til tross for at mye tekstilindustri i Norge ble lagt ned i andre halvdel av 1900-tallet finnes både store og små spinnerier, mye takket være et godt marked for håndstrikkegarn. Størst er Sandnes Garn, Rauma og Hillesvåg. Antallet små spinnerier som Selbus spinneri og Telespinn vokser og det gjør også antallet bedrifter som spesialiserer seg på regionalt garn og egen innfarging slik som Lofoten Wool og Værbitt, eller karding som Kåfjordalen ullkarderi. Garnfremstilling er eget fag, med fagbrev.

Merking

Som for alle andre tekstiler som selges på det norske markedet, gjelder også Forskrift om fibermerking og Forskrift om vedlikeholdsmerking ved salg av garn. Det betyr at kunden har rett til å få vite hvilke fiber garnet er laget av og hvordan det kan gjøres rent. Merkingen forgår gjennom standardiserte symboler.

Garn er som regel også markert med garnlengde. Dette er et mål på hvor langt garnet er per vektenhet. Et lett garn vil gi lettere plagg og det trengs færre nøster eller gram garn for å lage et plagg enn ved bruk av tyngre garn. Tvinningsgraden kan oppgis ved antallet tvinninger per lengdeenhet.

Mange garnprodusenter opplyser også anbefalt hekle- og strikkepinne og noen ganger en anbefalt strikkefasthet. Strikkefasthet oppgis som et antall masker per cm i bredden og høyden ved glattstrikking. Strikkefastheten varierer ikke bare med garntykkelsen, men også med strikkeren. En som strikker fast må bruke tykkere pinner for å oppnå samme strikkefasthet som en som strikker løst.

Mye ullgarn er merket med uttrykket «ren ny ull». At garnet er «rent» betyr at det ikke er blandet andre typer fiber. Dette er den samme opplysningen som også fibermerkingen gir. «Ny ull» betyr at fiberen ikke er resirkulert. Det motsatte av ren ull er sjoddy. Sjoddy lages ved at ullfiller rives opp og kardes på nytt.

Ordet

Ordet garn stammer trolig fra norrønt gǫrn 'tarm', og peker dermed tilbake til et slikt materiale.

Garn og tråd kan brukes synonymt. Tråd var opprinnelig en betegnelse for garn som besto av flere enkeltgarn som var tvunnet sammen. Garnet var dermed det som ble produsert ved spinning, tråden en sammensetning av flere garn. Dette skille mellom tråd og garn brukes ikke i dag, tvert i mot betegner tråd oftere tynt garn, for eksempel i sytråd, og to- og tretrådet garn brukes om garn som består av flere tråder som er tvunnet sammen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad; Tobiasson, Tone Skårdal (2013). Ren ull. ISBN: 978-82-03-39056-2. Aschehoug & Co.

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

I avsnittet Etterbehandling har det vel falt ut ett/flere ord i siste setning i første del. Den lyder: "Nye og forbedrede metoder for behandling er utviklet som møter."

svarte Guro Djupvik

Hei, Jon.
Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på denne feilen. Jeg har fjernet setningen.

Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg