galisisk

Galisisk er resultatet av en utvikling fra latin innført av romerne i nord-vestlige del av den iberiske halvøya. Allerede på 800-tallet skilte galisisk seg vesentlig fra latin, trolig i den grad at man kan regne galisisk for et eget språk. Det eldste skriftlige dokumentet på galisisk er fra 1228.

Middelaldergalisisk, også kjent som galisisk-portugisisk, hadde en spesiell status i datidens Spania. Språket ble brukt i poesi og i religiøse sammenhenger på hele den iberiske halvøy, unntatt i Catalonia. Et eksempel på dette er kong Alfons X den Vises religiøse poesi.

Etter at galisisk ble skilt fra portugisisk på 1100-tallet, ble det sett på som provinsielt og assosiert med lavere sosiale lag. I en periode fra 1500-tallet til 1700-tallet var språket lite brukt innen vitenskap og skjønnlitteratur, helt til språket hadde en periode med renessanse midt på 1800-tallet. Utgivelsen av diktsamlingen Cantares Gallegos av Rosalía de Castro regnes som starten på denne blomstringstiden. De første grammatikkene og ordbøkene på galisisk utkom i denne perioden. Siden 1906 har språkakademiet Real Academia Gallega regulert rettskrivning og normer.

Det ble gjort et forsøk på å innføre galisisk som offisielt språk i Galicia under den andre republikken (1936), men den spanske borgerkrigen (1936–39) stoppet initiativet, og under diktaturet til Francisco Franco (1939–1975) var kastiljansk det eneste offisielle språket i Spania. Språket ble i denne perioden mest brukt i familiære sammenhenger, og store deler av litteraturen på galisisk fra denne perioden ble utgitt utenfor Spania. Det er imidlertid knyttet en del myter til forfølgelse av og forbud mot bruken av galisisk, katalansk og baskisk i denne perioden i Spanias historie. I den nye spanske grunnloven av 1978 og i statuttene for den autonome regionen Galicia (1981) ble galisisk på nytt erklært for offisielt språk.

Ifølge en lov av 1983 som regulerer det galisiske språket, skal galisisk være innført på alle nivå i regionens skolesystem, i rettsapparatet og i militæret. Stedsnavn skal skrives på galisisk, og denne regnes som den eneste offisielle formen. Alle offentlige dokumenter i lokaladministrasjonen skal foreligge på galisisk og det kreves at man behersker språket for å bli ansatt i offentlig stilling i Galicia.

Det er offisielt språk i offentlige fjernsynskanaler Galicia Radio-Television (1984) og i nettavisen Galicia Hoxe. Avisen som har størst opplag i regionen er La Voz de Galicia (85 000), utgitt hovedsakelig på kastiljansk, hvor 4 prosent av innholdet er skrevet på galisisk.

En språkmåling fra 2001 viser at 91 % av befolkningen i Galicia kan snakke galisisk, 99 % forstår språket, 68 % kan lese det, mens 57 % kan skrive galisisk. Målingen viser en oppgang i muntlige og skriftlige ferdigheter siden foregående måling (1991). Galisisk brukes mer enn kastiljansk i reklamespråk, mens kastiljansk derimot er det dominerende språket innenfor næringslivet og i hjemmene i urbane strøk i regionen. Språket er i dag mest utbredt i landlige strøk.

Galisisk har flere likheter med portugisisk og kastiljansk både i ordforråd og uttale. Språket ligger nærmere latin enn kastiljansk i enkelte særtrekk. Galisisk bevarer flere ord fra latin som er skrevet med f enn kastiljansk, for eksempel galisisk facer («gjøre») og kastiljansk hacer («gjøre»).

Språket bevarer diftonger, et trekk som ble forenklet på kastiljansk, for eksempel galisisk touro («okse») og kastiljansk toro («okse»).

• Språk i Spania