Fylkeshelsetjeneste er en tidligere betegnelse på den helsetjenesten som fylkeskommunene hadde ansvar for å drive. Særlig lov om sykehus av 1969, lov om psykisk helsevern av 1961 og lov om tannhelsetjenesten av 1983 gav gjennom flere tiår de viktigste reglene som lå til grunn for fylkeskommunenes helsetjeneste.
Fra 2002 ble spesialisthelsetjenesten overført til staten, og fra 2004 ble tilsvarende gjort med ansvaret for institusjonene for rusbehandling og barnevern. Etter dette har fylkeskommunene bare ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.
Stortingsmelding nr. 9 (1974–1975) gav uttrykk for at fylkeshelsetjenesten skulle planlegges ut fra en samlet behovsvurdering for hele fylket og bygge på de tjenestene som kommunene hadde etablert for å ivareta lokale behov. Det ble også forutsatt at fylkene skulle samarbeide for å dekke behovet for slike tjenester som det av økonomiske og faglige grunner ville være urimelig at hvert fylke skulle etablere på egen hånd.
Samarbeidet mellom fylkeskommunene gjaldt i særlig grad finansieringen av regionsykehusene som det fra 1970-årene var ett av i hver helseregion: Ullevål sykehus for Helseregion Øst, Rikshospitalet for Helseregion Sør, Haukeland sykehus for Helseregion Vest, Regionsykehuset i Trondheim for Helseregion Midt-Norge og Regionsykehuset i Nord-Norge for Helseregion Nord. Regionsykehusene fikk i løpet av 1980- og 1990-årene ansvar for avansert behandling innenfor hver region, for eksempel kreftkirurgi og hjertemedisinsk og hjertekirurgisk behandling. Etter overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten til staten dannet helseregionene utgangspunktet for opptaksområdene til de regionale helseforetakene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.