Stilretning, i perioden 1920–40, som la vekt på det konstruktive og utelukket alt som var overflødig. Den rene form var det eneste av betydning, og form skulle følge funksjon. Tre retninger dominerte i 1920-årene: den russiske konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. En parallell bevegelse oppstod i Frankrike med Le Corbusier og Robert Mallet-Stevens. Funksjonalismen hadde et klart sosialt sikte, i samsvar med utviklingen for øvrig; man ville skape en arkitektur for de brede lag, med boligbygging og enkel hjeminnredning som utgangspunkt.
Arkitektur
Allerede i Walter Gropius' fabrikkbygning for Faguswerk i Alfeld (1911–13) ser vi funksjonalismens karakteristiske trekk: rette linjer, store vindusåpninger og tydelig understrekning av bygningens konstruksjon. Bauhaus-skolen fikk stor betydning for funksjonalismen, og Gropius' skolebygning (1925–26) er et av stilens hovedverker. Mies van der Rohe utførte betydelige byggverker i Tyskland i en klassisk proporsjonert funksjonalisme, senere var han med og fornyet den typiske amerikanske skyskraperen. Le Corbusier og Mallet-Stevens gikk inn for helt enkle, kubiske hvite hus.
Sitt gjennombrudd i Norden fikk retningen ved Gunnar Asplunds utforming av Stockholmsutstillingen 1930. Finnen Alvar Aalto bidrog med betydelige verker. De mest banebrytende for funksjonalismen i Norge har vært Lars Backer, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, Ove Bang og Arne Korsmo.
Interiør og design
Le Corbusier arbeidet for en kraftig forenkling av boligens innredning. Vegger ble utelatt der de ikke var helt nødvendige, eller de kunne flyttes. De skulle være hvite, for å fremheve de tingene som var i rommet. Le Corbusier tegnet også en del møbler, utført i forniklet stålrør.
Bauhaus fikk stor betydning gjennom sin industrial design, hvor alminnelige bruksting ble forenklet for serieproduksjon. Stolene var ofte laget av stålrør, men kraftige trekonstruksjoner ble også brukt. Fargene svart og hvitt forenklet møblenes enkle, litt rustikke karakter.
Dansken Poul Henningsens PH-lampe var et av de nordiske produktene som kunne konkurrere med produktene fra Bauhaus. Alvar Aalto bidrog også sterkt i moderne formgivning, bl.a. i møbeldesign. Det revolusjonerende var at han overførte stålkonstruksjonens fjærende egenskaper til tre.