fundamentalpunkt

Koordinater i planet har sin opprinnelse fra en ellipsoide som er avbildet til et projeksjonsplan (for eksempel en utbrettet sylinder). Avbildningen fra ellipsoide til projeksjonsplanet gjøres ved hjelp av en kartprojeksjon. Eksempler på lokale eller regionale horisontale datum er NGO1948 og ED50.

I Norge var fundamentalpunktet for det geodetiske datumet NGO 1948 i observatoriet i Oslo.

For det europeiske datumet ED50 er fundamentalpunktet i Helmert Turm i Potsdam.

I dag regionale datum erstattet med globale datum (se figur 2) som en følge av innføring av satellittbaserte måle- og kartleggingsmetoder (GPS). Dette har ført til en overgang fra toposentriske til geosentriske geodetiske datum, det vil si at origo for referansesystemet ikke lenger ligger på jordoverflaten, men i jordsentrum. Norges offisielle datum EUREF89 har dermed ikke noe definert fundamentalpunkt.

Grunnen til at vi ikke bruker ellipsoiden også som høydereferanse, er at de fleste som bruker høydedata ikke er spesielt interessert i ellipsoidiske høyder, men ønsker høyder over midlere havnivå (geoiden). Høyde (z-koordinat) måles derfor mot geoiden og kalles gjerne for ortometrisk høyde.

Et fundamentalpunkt for vertikale datum er utgangspunktet for alle høyder i Norge. Krav til et slikt utgangspunkt var blant annet at stedet må være på fjellgrunn og at det er ubetydelig landhevning på stedet. For Normal Null 1954 (NN1954) ble derfor Tregde ved Mandal benyttet som fundamentalpunkt (se figur 3) siden landhevningen her er meget liten. Ved innføring av nytt vertikalt datum (NN2000) ble Normaal Amsterdams Peil nytt fundamentalpunkt.

• geodetisk datum
• høydemåling

• Skogseth, T. 1998. Grunnleggende landmåling. Oslo, Universitetsforlaget.