vanlig betegnelse på lov der den lovgivende makt (Stortinget) gir andre organer myndighet til å treffe nærmere bestemmelser. Grunnloven har ingen regler om slik delegasjon av myndighet, men slik overdragelse av makt har likevel vært praktisert i mer enn 100 år. Det skjer oftest på den måten at det i vedkommende lov er tatt inn en fullmakt for Kongen (regjeringen) eller et departement til å utferdige nærmere regler, som da gjerne får status som forskrift. Samfunnsutviklingen og statens voksende innflytelse har ført til økt bruk av fullmaktslover. Spørsmålet om grunnlovsmessigheten av fullmaktslover er i enkelte tilfeller blitt innbragt for domstolene, men Høyesterett har så langt (mars 2012) ikke satt til side noen lov med den begrunnelse at Stortinget har overskredet sin adgang til delegasjon.