fugletelg

Bladene vokser opp fra en krypende jordstengel og står derfor ett og ett. Bladstilken er like lang eller lenger enn resten av bladet og bladplata har trekanta omriss. Bladstilken er tynn og knekker lett. Nederst er stilken svart. Det er to karstrenger i bladstilken.

Bladplata har trekanta omriss og er to til tre ganger finna. De to nedre hovedfinnene er omtent like store som resten av bladet. Sporehopene sitter på undersida av bladet og de mangler slør.

Fugletelg er en meget vanlig bregne i Norge i skog, hei og ved myrkanter. Særlig vanlig er den som del av bunnsjiktet i flere typer skog og sammen med hengeving utgjør den småbregnene som har gitt navn til småbregneskog. Verdensutbredelsen er boreale områder på den nordlige halvkula.

Det norske navnet har usikker opprinnelse, men det er dokumentert flere folkelige navn med "fugl" som forstavelse, slik som fuglalok, fuglablom(me) og fuglaburkn.

• karsporeplanter
• bregner

• Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)