Frøblad og de første vanlige blad hos en frøplante av den tofrøbladete arten lønn.
Frøblad er det de første bladene som dannes hos en frøplante ved spiring. Frøbladene har vanligvis et annet utseende enn de vanlige bladene som dannes seinere. De dekkfrøete plantene blir delt i enfrøbladete og tofrøbladete planter etter antall frøblader. Nakenfrøete planter har enten to frøblad (for eksempel barlind og einer) eller flere kransstilte blad på toppen av stengelen (for eksempel gran og furu).
kimblad
kotyledon
Anlegg til frøblad sees allerede hos kimen i frøet. Frøbladene er oftest de første assimilasjonsorganer, plantedeler der fotosyntesen skjer. Hos en del planter er frøbladene sterkt oppsvulmet og fylt med opplagsnæring (for eksempel eik, erter og bønner), eller de fungerer som oppsugingsorgan for næring fra frøhviten. Dette gjelder for eksempel oppsugingsorganet skutellum hos gress, som er et omdannet frøblad, som forblir innesluttet i frukten eller frøet.
Når erter spirer blir de to frøbladene nede i jorden. Dette kalles hypogeisk spiring. Hos bønner løftes frøbladene over bakken når hypokotylen strekker seg. Dette kalles epigeisk spiring. Hypokotylen er den delen av stengelen som befinner seg under frøbladene. Når erter spirer strekker ikke hypokotylen seg, men derimot strekker den delen av stengelen som er over frøbladene, kalt epikotylen. Ved epigeisk spiring er det strekning av både hypokotyle og epikotyle. Løk er et annet eksempel på epigeisk spiring hvor den første grønne tynne spiren med frøskall i enden er frøbladet. Hos frøplanter av bønner skrumper frøbladene inn og faller av når opplagsnæringen er oppbrukt. Frøbladene dør etter en viss tid via programmert celledød.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.