Når frøet eller frøene inne i en fruktknute modner, utvikles en frukt. Fruktveggen dannes av fruktknuten. Hos noen arter, som banan, kan fruktveggen utvikle seg uten at befruktning har funnet sted (partenokarpi).
Fruktveggen kan være tørr, som hos for eksempel hos fruktene til ask, hassel og artene i nellikfamilien, eller den kan vokse og bli saftig, som for eksempel hos bær og steinfrukter. Hos steinfrukter er den indre delen av fruktveggen steinhard. I bærepler er fruktveggen dannet både av blomsterbunnen og fruktbladene.
Fruktveggen kan også danne hår, kroker, vinger og andre strukturer for å hjelpe til med spredningen av frøene. Fruktbladene hos lønn danner for eksempel vinger som hjelper til med å spre frøene med vinden, og fruktene til for eksempel klengemaure har krokpigger som fester seg i dyr som kommer forbi slik at frøene spres med dem.
Hos noen arter, som artene i muregullslekta, faller griffelen og arret av under fruktmodningen. Hos andre blir griffelen eller arret sittende på fruktene. Hos valmueslekta er for eksempel frukten en kapsel der den stjerneforma arrskiven blir sittende på toppen.
Griffelen kan bli hengende på frukter for å tilpasse dem til ulike former for spredning. Reinrose og artene i kubjelleslekta har for eksempel lange fjærformede og dunhårete grifler som blir sittende på fruktene, som spres med vinden. I humleblomslekta stivner griffelen til en krok under fruktmodningen. Denne kroken hekter seg fast i dyr slik at fruktene spres med dem. I storkenebbfamilien er griflene sammenvokst til et nebb som blir sittende på under fruktmodningen. Frøene spres ved at fruktknutene, som henger fast til dette nebbet, løsner fra resten av blomsten når de tørker slik at frøene slynges ut.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.