Når begrepet fruktbarhet (fertilitet) drøftes i demografisk, geografisk, historisk og økonomisk forstand, er innholdet avhengig av sammenhengen det brukes i. Imidlertid handler spørsmål om fruktbarhet her i første omgang om hva omfanget av fødsler rent kvantitativt betyr for befolkningsendringer og veksttakt i befolkninger. Men for å komme bak tallmessige størrelser må det søkes kunnskap om samfunnsendringer, endringer i barns rolle i familier, kvinnerolle og preferanser, økonomi og sosiale forhold, helse og dødelighetsforhold, variasjon mellom ulike regioner osv. De vanligst brukte statistiske målene for fruktbarhet er disse:
Summarisk fødselsrate (se også fødselshyppighet) forteller hvor mange som blir født (levende) i løpet av et år i forhold til folkemengden. Tallet uttrykkes vanligvis i promille. Siden dette målet setter fødselstallet i forhold til folketallet (middelfolkemengden ≈ folketallet midt i året), tar det ikke hensyn til befolkningsstrukturen, dvs. alders- og kjønnsfordelingen. For å få et bedre bilde av fruktbarhetsforholdene trenger vi derfor mål som tar hensyn til dette.
Aldersspesifikke fruktbarhetsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse eller hver femårsklasse (15–19 år, 20–24 år, 25–29 år osv.) føder i løpet av et kalenderår. Tabellen nedenfor viser fruktbarhetsratene for femårsgrupper i Norge 1983 og 2003:
Den viktigste forskjellen i fruktbarhet som denne tabellen avdekker, er at kvinner i 2003 gjennomgående fikk barn senere enn i 1983.
Samlet fruktbarhetstall er en operasjonell definisjon for antall barn per kvinne. Den baserer seg på summen av de aldersspesifikke fruktbarhetsratene og forteller hvor mange barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. I 2003 var det samlede fruktbarhetstallet i Norge 1,80. Det fremkommer ved å summere tallene for 2003 i tabellen, multiplisere med 5 (fem alderskull i hver klasse) og dele med 1000. For å opprettholde folketallet på lengre sikt må det samlede fruktbarhetstallet være ca. 2,1. Vi ser da bort fra inn- og utflytting.
Nettoreproduksjonstallet er det antall levendefødte jenter hver kvinne i alderen 15–44 år kommer til å føde under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold. Dette tallet var i Norge 0,86 i 2003. For å opprettholde folketallet på lengre sikt må det være 1,0. Dette svarer til et samlet fruktbarhetstall på ca. 2,1. Se også befolkning.
Fruktbarhetsratene for femårsgrupper i norge 1983 og 2003
| 15–19 | 20–24 | 25–29 | 30–34 | 35–39 | 40–44 | 45–49 | |
| 1983 | 19,7 | 97,3 | 120,3 | 67,8 | 22,4 | 3,6 | 0,2 |
| 2003 | 9,1 | 58,9 | 123,6 | 113,2 | 47,5 | 7,7 | 0,3 |