Skade av hud eller dypere vev forårsaket av kulde kan oppstå selv om indre deler av kroppen holder normal temperatur (se også hypotermi). Mest utsatt er fingre, tær, nese, ører og kinn. Huden blir blek, hvitaktig og etter hvert følelsesløs. Selv lette forfrysninger kan gi varige skader av hud og nerver, det kan også dannes knuter under huden (frostknuter). Ved sterk kuldepåvirkning skades blodkarene både i huden og i dypere vev, langsom blodstrøm gjør at karene lett tettes til av små blodkoageler. Det kan føre til varige skader (se nekrose) av både hud og dypereliggende vev. Spesielt alvorlig blir skadene om vevstemperaturen blir så lav at væsken i vevene fryser. Alvorlige forfrysninger medfører ofte amputasjon.
Behandlingen består i forsiktig oppvarming av det forfrosne området. Frostskadet hud varmes mot varm hud (aldri massasje eller gniding av det forfrosne området), i varmt rom (ikke rett foran peisbål, varmeovn eller lignende), eller i lunkent til varmt vann. Temperatursansen i nedkjølt hud er forandret, lunkent vann kan kjennes som meget varmt. Verken vann- eller lufttemperaturen må overstige 40 °C under oppvarmingsfasen, da hud med dårlig blodforsyning kan bli brannskadet ved høyere temperaturer. Ved oppvarming kan huden bli varm, rød og hoven (se ødem), det kan dannes blemmer fylt med væske eller blodvann på huden. Oppvarmingen kan være smertefull.