frostresistens

Graden av resistens varierer sterkt. Mange planter tåler bare et par kuldegrader, og for eksempel tropiske planter kan få kuldeskader når temperaturen er fra 0 til 10 °C. Potetplanter fryser når temperaturen er 0 °C. Poteter som lagres under 0 °C, blir søte, fordi stivelse omdannes til sukker.

Bartrær tåler som regel kulde bedre enn løvtrær. Barnåler og andre vintergrønne blad er tilpasset vintertørke. At tørke kan være et problem om vinteren kan virke overraskende når snøen samtidig kan ligge meterdyp, men vannet er ikke tilgjengelig som løsningsmiddel når vannet er frosset.

Lerk (Larix sp.) takler kulda best av alle treslag, og arten mongollerk (Larix dahurica) finnes nordøst i Sibir, der temperaturen kan bli -65 °C om vinteren. Lerk er et bartre, men feller i likhet med løvtrær barnålene om høsten.

Knopper av løvtrær fra den tempererte klimasone kan tåle temperaturer mellom −40 og −50 °C, og knopper av bartre kan tåle enda lavere temperatur. Tørre frø og sporer kan overleve temperaturer under −200 °C.

Når en plante avkjøles, vil det dannes iskrystaller i eller mellom cellene. Isdannelse inne i cellene (intracellulært) vil ødelegge bestanddelene i cellene og drepe dem. En plante kan unnslippe kuldeskader når iskrystallene dannes utenfor cellene.

Cellemembranene hos planter som er herdet for vinteren, slipper vann gjennom uten motstand. Dette gjør det enklere for vannet å bevege seg ut av cellen, slik at iskrystallene mellom cellene lettere kan øke i størrelse.

Mengden av sukker, organiske syrer og vannløselige proteiner øker når planten herdes. Sukker kan beskytte mot uttørking ved å pakke seg rundt sårbare proteiner. Plantehormonet ABA er viktig for frostresistens; en plante kan ikke herdes uten dette hormonet.

• botanikk

• Marchand, Peter J. (2014). Life in the Cold: An Introduction to Winter Ecology, fjerde utgave. University Press of New England.