frontsøstre

Frontsøstre var på norske sykepleiere i tjeneste for tysk Røde Kors på Østfronten under andre verdenskrig. Etter at Norsk Sykepleierforbund ble «nyordnet» og fikk kommissarisk ledelse i tråd med Nasjonal Samlings politikk i 1941, meldte både utdannede sykepleiere og frivillige norske kvinner seg til tjeneste for det tyske Røde Kors som sykepleiere og hjelpepleiere. Totalt skal rundt 1000 kvinner ha meldt seg, men under halvparten kom til å gjøre tjeneste ved fronten. Ved krigens slutt var 300 norske frontsøstre i arbeid ved ulike tyske avdelinger på Østfronten.

I det norske landssvikoppgjøret ble frontsøstrene arrestert og dømt for at de hadde gått i tysk tjeneste, til tross for at Røde Kors i sine internasjonale retningslinjer yter humanitær tjeneste for begge stridende parter i en krig. Det internasjonale Røde Kors henstilte i 1945 til den norske riksadvokaten om å stoppe straffeforfølgningen av sykepleiere, men det norske rettsvesenet valgte i stedet å vektlegge at tjenesten for tyskerne kunne regnes som bistand til fienden. Frontsøstrene fikk likevel lavere strafferammer enn nordmenn som hadde gjort tjeneste som soldater på tysk side (frontkjempere).

Etter at SV-politikeren Hanna Kvanmo hadde publisert sin bok Dommen i 1990, som handlet om hennes egen tjeneste som frontsøster og påfølgende landssvikdom, ble problemstillingen igjen debattert i den norske offentligheten. I kjølvannet av debatten beklaget Norges Røde Kors formelt behandlingen som var blitt frontsøstrene til del under rettsoppgjøret etter krigen.