I dag regnes frieseren som en varmblodshest, og den er i stor vekst. Man inndeler frieseren i tre typer, delt inn i forhold til dens prestasjonsegenskaper:
1. Stor og tung.
Dette er den tyngste og største typen, med kraftige lemmer og stor muskelmasse. Egnet til å trekke vogner som krever stor trekkapasitet. Denne ses sjeldent i dag.
2. Mellomstor
Dette er en velproporsjonert frieser av mellomstor type. Typisk er den yppige hårprakten, de store øynene, det relativt lite hodet, brede brystet og en høyreist, flott nakke. Denne typen utgjør rasens ideal i dag, og er en ideell ride- og kjørehest.
3. Langbent og lett
Til konkurranser hvor det i hurtige gangarter krever stor utholdenhet, er den lette og langbente frieseren bedre egnet enn den mellomstore typen. Med god foring og intensiv trening kan dens kondisjon bli så god at den kan hevde seg i elitesport.
Frieseren er en sterk hest med et rolig og tillitsfullt lynne. Den er intelligent og nervesterk, og har gode bevegelser i alle gangarter, hvorav traven utmerker seg spesielt. Karakteristisk for rasen er den høye kneaksjonen i trav. Frieseren skal være helt sort, uten avtegn. Avtegn som en liten stjerne i panna, er imidlertid tillatt på hopper. Høyden varierer mellom 150 og 170 cm.
Friserhesten er en allsidig brukshest, som i dag hovedsakelig brukes til dressur, kjøring, ridning, maraton og show/sirkus
I 1879 ble F.P.S. (Het Friesch Paarden Stamboek) dannet i Nederland , og et møysommelig og langvarig avlsarbeid startet for å bevare hesterasen. De hadde i 2007 ca. 12 000 medlemmer både i og utenfor Nederland. og totalt 40 000 frieserhester var på dette tidspunkt registrert i F.P.S.
I Norge har vi Norsk Frieser Forbund (NFF): http://www.norskfrieserforbund.com/