lokalt organiserte menigheter som står utenfor statskirken. Ordet brukes særlig om menighetsdannelser som er lokale, eller tilhører trossamfunn der de lokale menigheter er organisatorisk selvstendige. Landsomfattende kristne trossamfunn med felles organisasjon for menighetene kalles frikirker. I Norge var det bare lokale menigheter som kunne oppnå offentlig godkjennelse og dermed rettigheter etter dissenterloven 1891. Bestemmelsen ble endret ved lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. juni 1969, slik at et trossamfunn kan la seg registrere hos fylkesmannen og motta offentlig tilskudd.