frihetsstraff

Innhold

i norsk rett fengsel, forvaring, hefte, arrest og tvangsarbeid.

Fengselsstraffen

Fengselsstraffen kan ifølge straffeloven av 1902 være fra 14 dager og inntil 15 år, men unntaksvis 20 eller 21 år. Adgangen til å endre fengsel til skjerpet fengsel (på vann og brød, eller med hardt natteleie) ble opphevet 1958. Ved bøtestraff skal det fastsettes en subsidiær fengselsstraff som må sones hvis boten ikke betales. Se også fengsel.

Hefte

Hefte var særlig tenkt anvendt hvor den straffbare handling etter sin art eller de nærmere omstendigheter ikke viser fordervet sinnelag. Hefte anvendes i praksis ikke. Regler om hefte finnes både i den sivile og militære straffelov.

Arrest

Arrest er ifølge den militære straffelov av 22. mai 1902 nr. 13 enten husarrest (fra 1 til 30, unntakelsesvis 45 dager) eller vaktarrest (fra 1 til 30, unntakelsesvis 45 dager) eller vaktarrest (fra 1 til 60, unntakelsesvis 90 dager). Arrest er særlig aktuell som refselsesmiddel etter lov om militær disiplinærmyndighet av 20. mai 1988.

Tvangsarbeid

I forbindelse med rettsoppgjøret med landssvikere og krigsforbrytere etter den annen verdenskrig ble det innført adgang til å idømme tvangsarbeid som frihetsstraff. Straffen tvangsarbeid kan nå bare idømmes etter lov av 13. des. 1946 om utenlandske krigsforbrytere § 3, der den kan anvendes i stedet for annen frihetsstraff. Bruk av tvangsarbeid anses som lite aktuell i dag.

Videre lesning