Frihetsberøvelse, fengsling, innesperring.
Grunnloven har siden 1814 slått fast at ingen må fengsles uten i lovbestemte tilfeller. I forbindelse med den store grunnlovsreformen 13. mai 2014 ble denne bestemmelsen erstattet med en mer omfattende bestemmelse i § 94, som lyder:
"Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.
Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold.
De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende."
Kommentarer (2)
skrev Bård Magnus
I medieomtale eller filmar kjem det tidvis fram at enkelte familiar med islamsk bakgrunn regulerer kvinner sin røyrslefridom. Liknande kan også skje i andre familiar basert på ulike religiøse oppfatningar.
Dag Øistein Endsjø skriv i "Sex og religion" s. 151, Universitetsforlaget 2009: «Verken mann eller kvinne skal gifte seg med såkalte avgudsdyrkere. Vender de samme avgudsdyrkerne seg til islam, kommer de derimot automatisk i kategorien muslimer, og blir med en gang akseptable ekteskapspartnere. Muslimske menn kan i tillegg gifte seg med kyske kvinner av «dem som har blitt gitt Boken før dere», altså jøder og kristne. Kvinner har i utgangspunktet ikke noen tilsvarende rett, noe som har sammenheng med at menn defineres som kvinners beskyttere elle ivaretakere, qawwamum. Hvis en muslimsk kvinne skulle ha lov å gifte seg med en ikke-muslimsk mann, ville det dermed innebære det problematiske aspektet at en muslim er underordnet en ikke-muslim.»
Dette fører til at enkelte kvinner også i Norge får sin røyrslefridom innskrenka av familien fordi dei skal vere ærbar. Det kan gje seg uttrykk i at ugifte kvinner ikkje kan møte andre utanfor familien eller for eksempel får gå på jobb, men ellers ikkje får gjere avtalar utanfor heimen utan at nokon i familien som kan følgje dei er med.
Korleis blir dette i rettspraksis forstått opp mot reglane i straffelova om frihetsberøvelse?
skrev John Christian Elden
Det rammes ikke av straffelovens bestemmelse om frihetsberøvelse, som må være en fysisk hindring over tid. I straffelovens kommentarutgave av Høyesterettsdommer Matningsdal heter det bl.a. "Som eksemplene i lovteksten og i Straffelovkommisjonens forslag viser, må frihetsberøvelsen normalt ha skjedd ved fysiske hindringer. "
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.