musikk hvis form og innhold peker ut over samtidens kunstoppfatning. Navnet ble først, i nedsettende mening, benyttet av professor Bischoff i Köln i anledning av Richard Wagners skrift Das Kunstwerk der Zukunft (1849). Wagner opptok navnet i sitt skrift Zukunftsmusik (1860).
Ordet brukes også metaforisk om ideer eller planer som hører en fjern fremtid til og som synes lite gjennomførlige.