frelser

I religiøs språkbruk er en frelser en skikkelse som frir mennesker fra onde makter og hjelper dem til å nå frelse.

I antikken ble betegnelsen frelser brukt både om guder og om mennesker som hadde utført redningsaksjoner av ulik art. Den ble også brukt om dem som på en spesiell måte beskyttet og bevarte den ønskede orden. Herskere, og etter hvert særlig den romerske keiseren, kaltes derfor «frelser». Men det var ikke en eksklusiv bruk, og den var ikke nødvendigvis uttrykk for guddommeliggjøring.

I jødedommen er det en forventning om at en frelser skal komme og befri det jødiske folket fra undertrykkelse. Denne frelserskikkelsen kalles Messias. Det finnes ulike ideer om hvem Messias skal være og hva hans rolle vil bli. Mange jøder forstår Messias hovedsakelig som en frelserkonge som skal gjenreise det jødiske folk og en jødisk stat. Andre jøder har fokusert mer på Messias som en frelser som vil innlede verdens undergang og de dødes oppstandelse. Felles er at Messias forstås som et menneske, og ikke en gud, og at han skal frelse jødene.

I kristendommen knyttes frelsen til Jesus. Jesus ble av de tidlige kristne identifisert som Messias. På gresk oversettes Messias med khristos, og derfra stammer navnet Kristus. Ifølge kristen teologi har Jesus gjennom sin død og oppstandelse sonet for synden og overvunnet døden og ondskapen. Dermed har han også vunnet menneskene evig frelse. Jesus er også en frelsesskikkelse i den forstand at han skal innstifte et messiansk tusenårsrike, etterfulgt av dommedag og Guds evige rike, der både Satan og døden ikke vil finnes lengre. Ifølge evangeliene kalte Jesus seg selv for Menneskesønnen. Dette henspeiler på Daniel 7,13–14, som skildrer en skikkelse «som var lik en menneskesønn», og som skal komme og hjelpe «Den høyestes hellige» til frigjøring fra deres undertrykkere.

I buddhismen kan Buddha sies å være en frelserskikkelse. Gjennom sin oppvåkning og lære har Buddha gitt menneskene redskapene de trenger for å bli fri fra gjenfødelsens kretsløp (samsara) og lidelsen (dukha) som eksistensen fører med seg. Menneskene må imidlertid selv aktivt jobbe for å nå sin egen opplysning (den lille nirvana) og frigjøring (den store nirvana). Innenfor Mahayana-buddhismen står forestillingen om bodhisattvaer sentralt. En bodhisattva er et fullstendig opplyst vesen som ut i barmhjertighet med alle lidende skapninger har valgt å vente med å gå inn i den store nirvana til alle andre har nådd opplysning.