Fredsplikt betegner i den kollektive arbeidsrett plikt til å avstå fra streik, lockout og annen arbeidskamp – under visse omstendigheter.

Fredsplikt i rettstvister

I tariffregulerte forhold er det en forutsetning at spørsmål som er ordnet gjennom tariffavtale, ikke skal bli gjenstand for arbeidskamp i den perioden tariffavtalen gjelder. I arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 8 er dette formulert slik at rettstvister, det vil si tvister om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens, ikke må søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. Slike tvister skal behandles av Arbeidsretten med mindre tvisten blir løst ved forhandlinger mellom partene eller ved frivillig voldgift. Tilsvarende gjelder når en særskilt lov foreskriver at en slik tvist skal avgjøres ved tvungen lønnsnemnd.

Fredsplikt i interessetvister

Også i interessetvister, der partene forhandler om opprettelse eller revisjon av en tariffavtale, gjelder fredsplikt i noen sammenhenger. Det gjelder bestemmelser om frister i arbeidstvistlovens § 18 og § 25 som må være oppfylt før arbeidskamp kan iverksettes. Dessuten kan riksmekleren forby arbeidsstans i interessetvister så lenge offentlig mekling pågår, jamfør arbeidstvistlovens § 19.

Politiske demonstrasjonsstreiker og sympatiaksjoner

Politiske demonstrasjonsstreiker omfattes ikke av fredsplikten, fordi formålet med en slik streik gjelder forhold som ligger utenfor tariffavtalens ramme. Tilsvarende gjelder sympatiaksjoner, med mindre annet skulle være fastsatt i tariffavtale. Også om politiske demonstrasjonsaksjoner og sympatiaksjoner fins det regler i tariffavtaler. Se for eksempel Hovedavtalen mellom LO og NHO § 3-6 og § 3-14.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg