fravashier

vesener i gammeliransk religion, omtalt i Avesta, men ikke i gathaene. De var velgjørende og beskyttende, men med krigertrekk; skulle særlig sikre regn og beskytte familien; ble identifisert med de dødes ånder. Forestillingene om fravashiene er svært gamle og går tilbake til før-zarathustrisk tid.