Frangulabark
Frangulabark
Lisens: CC BY SA 3.0

Frangulabark er bark fra grener og yngre stammer av trollhegg, Frangula alnus (synonym Rhamnus frangula), en busk eller lite tre som er viltvoksende i lavlandet på Østlandet og langs kysten opp til Nordland. Den finnes også i resten av Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. Frangulabark virker avførende, men brukes i liten grad medisinsk i dag.

Faktaboks

Uttale
frˈangulabark
Også kjent som
cortex frangulae

Som medisinplante må barken tørkes og lagres minst ett år før bruk. Fersk bark inneholder antroner med kraftig avførende virkning. Under lagring oksideres antronene til antrakinoner med noe mildere effekt. Antrakinonene som dannes kalles glukofranguliner.

Frangulabark virker avførende på samme måte som senna. Antrakinonene stimulerer tarmbevegelsene (peristaltikken) og vil i tillegg vil medføre økt vann- og elektrolyttinnhold i tykktarmen. Barken kan gi magesmerter, diaré og irritasjon av mageslimhinnen. Den skal bare brukes i kortere perioder, og skal ikke brukes av barn under 12 år, gravide eller ammende.

Tradisjonell bruk

Innholdsstoffer i frangulabark
Innholdsstoffer i frangulabark
Lisens: CC BY SA 3.0

I tillegg til bruk mot forstoppelser, ble planten brukt utvortes på sår, og mot lus og skabb. Te eller avkok ble brukt mot gulsott. Navnet trollhegg viser at den har hørt til trolldomsplantene, og barken kunne inngå i den magiske blandingen «ni slags ved».

Planten er også brukt til gulfarging av ull.

Innholdsstoffer

Den avførende virkningen skyldes innhold av antrakinoner. Tørket bark inneholder 2-4 prosent antrakinoner, hovedsakelig glukofrangulin A og B, i tillegg mindre mengder frangulin A og B. Barken inneholder også tanniner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg