frøavl

Frøavl, dyrking av nyttevekster for å skaffe såfrø.

For de fleste blomsterplanter, og for mange eng- og beitevekster, må alt frø importeres på vanlig måte, fordi frøavl av forskjellige grunner er ulønnsom i Norge. For alle fremmedbestøvende vekster, det vil si de fleste vekster, må frøavleren stadig velge ut sortstypiske individer for å vedlikeholde sortens egenskaper. Enhver utvelgelse av planter er her et «utvalg» i foredlingsmessig forstand. Det er dessuten viktig at frøavl foregår i god avstand fra andre felter med samme eller nærstående arter.

Dersom avlingsmengden og kvaliteten på avlingen skal holdes på det nivå som høyt foredlede sorter og moderne dyrkingsteknikk gir mulighet for, trengs en planmessig frøavl. Mange vekster, spesielt blant hagevekstene, er så kravfulle at de slett ikke, eller bare i landets beste strøk og i gode år, kan utvikle fullverdig frø på friland. Frøavl kan da foregå helt eller delvis i kaldhus, eller norsk basisfrø kan sendes til andre land for oppformering.

På samme måte dyrkes i gode jordbruksstrøk frø av for eksempel timotei for Nord-Norge og fjellbygder. Da timotei er fremmedbestøvende, må bruksfrøavlen baseres enten på stadig ny tilførsel av basisfrø fra sortenes egentlige dyrkingsområde, eller på vegetativt formert stammateriale, ellers vil de fremavlede sortsegenskapene gå tapt ved naturlig utvalg.