ulovlig svangerskapsavbrudd, i motsetning til det «legale» eller lovlige svangerskapsavbruddet. Straffeloven av 1902 § 245 fastsetter at den som avbryter svangerskap eller medvirker til det uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrytelse er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil tre år. Under visse omstendigheter som loven regner opp, kan straffen bli enda strengere. Bestemmelsen om straff gjelder ikke for kvinner som selv avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det. Vilkårene for lovlig å få avbrutt et svangerskap finnes i lov om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975.
Fosterfordrivelse hørte tidligere til de forbrytelser hvor mørketallet var særlig stort, men den lettere adgang til lovlig svangerskapsavbrudd som ble gjennomført i 1978, har utvilsomt redusert antall fosterfordrivelser.