samlebetegnelse for en rekke oksosyrer av fosfor. De deles inn i to rekker: oksofosforsyrer, monofosforsyrer som avledes av den generelle formel H3POn, hvor n kan ha verdiene fra 1 til og med 5, og difosforsyrer, H4P2On, hvor n kan ha verdier fra 4 til 8. Monofosforsyrene (n= 2, 3, 4) er om lag like sterke syrer, og følger dermed ikke de vanlige regler for syrestyrke av oksosyrer.
Fosfor(V)syre
Fosfor(V)syre, H3PO4 (ortofosforsyre), som regel bare kalt fosforsyre, er viktigst. I ren tilstand er den et vannklart, hardt, krystallinsk og meget hygroskopisk fast stoff (smeltepunkt 42,3 °C). Den er lett løselig i vann og kommer oftest i handelen som en seigtflytende, 83–90 prosentig vandig løsning under betegnelsen «sirupøs» fosforsyre. Ortofosforsyre er en middelsterk syre som danner tre rekker salter, fosfater. Syren er ikke oksiderende, den har liten innvirkning på organismen og regnes ikke for å være giftig.
Teknisk fosfor(V)syre fremstilles for det meste av apatitt og svovelsyre. Ren fosfor(V)syre lages ved å forbrenne hvitt fosfor til fosforpentoksid, P4O10, som deretter løses i vann: P4O10 + 6H2O = 4H3PO4.
Den rene syren anvendes i produksjon av bl.a. vaskemidler og tannpasta. Fosforsyre (E 338) og salter av fosforsyre, fosfater (E 339–341), brukes som tilsetningsstoffer ved produksjon av næringsmidler, bl.a. som surhetsregulerende middel f.eks. i cola (ca. 0,05 % H3PO4 med surhet pH = 2,3) og som hevemiddel. Forutsatt at innholdet av kalsium i kosten er tilstrekkelig, er det ingen helsemessige problemer forbundet med å bruke fosforforbindelser som tilsetningsstoff.
Fosfor(V)syre er viktig for fremstillingen av gjødselstoffer og fosfater. Mindre mengder blir brukt bl.a. i porselenkitt, emaljer, i fargerier til bløtgjøring av hardt vann, som katalysator ved polymerisering av alkener, som antirustmiddel ved fosfatering m.m.
Difosfor(V)syre
Difosfor(V)syre, H4P2O7 (pyrofosforsyre), er en fargeløs, glassaktig masse som er lett løselig i vann under tilbakedannelse av ortofosforsyre. Den fremstilles ved lengre tids oppvarming ved 200–300 °C, spalter av ortofosforsyre: 2H3PO4 = H4P2O7 + H2O. Den danner to rekker av salter, dihydrogendifosfater(V), f.eks. Na2H2P2O7, og normale difosfater(V) eller pyrofosfater, f.eks. Na4P2O7. Difosfater blir brukt i bakepulver, som bløtgjøringsmiddel for hardt vann og i vaskemidler.
Metafosfor(V)syre
Metafosfor(V)syre, (HPO3)n, dannes ved oppvarming av disfosfor(V)syre til over 300 °C: H4P2O7 = 2HPO3 + H2O. Metafosforsyre er et fast, glassaktig, fargeløst og hardt stoff som løser seg langsomt i vann med knistrende lyd under dannelse av ortofosforsyre.
Polyfosfor(V)syrer
Metafosforsyrens sammensetning svarer normalt ikke helt til den enkle formelen HPO3. Alt etter fremstillingsbetingelsene vil de tetraedriske fosfatenhetene, PO43–, i ortofosforsyren polymerisere ved oppvarmingen under avspalting av vann. Det enkleste polymerisasjonsprodukt er den dimere fosfor(V)syren, H4P2O7, hvor to tetraedre deler et felles oksygen (sml. silikater): H3PO4 + H3PO4 = H4P2O7 + H2O. Ved fortsatt vannavspalting (kondensasjon) dannes tri-, tetra-osv. fosforsyrer: Den generelle formel for disse kjedeformede polyfosforoksosyrer blir Hn+2PnO3n+1. Som grenseverdi for n = ∞ får man formelen (HPO3)n, svarende til polymetafosforsyre: For små verdier av n kan kjedene slutte seg sammen til ringer, hvorved sammensetningen likeledes blir (HPO3)n. Saltene svarende til disse polysyrene kalles polyfosfater (se fosfater). Polyfosforsyre brukes som katalysator i petroleumsindustrien.
Fosfonsyre
Fosfonsyre, H2(HPO3), (orto)fosfor(III)syre eller tidligere kalt fosforsyrling. Syren er toprotisk, noe som skyldes at det ene hydrogenatomet er bundet direkte til fosfor, og derfor ikke lar seg bytte ut med metall. Fosfonsyren er et krystallinsk, fargeløst, meget hygroskopisk, fast stoff (smeltepunkt 74 °C). I smeltet tilstand er den en sirupøs væske som disproporsjonerer under utvikling av brennbare, giftige damper av fosfin og går over i ortofosforsyre: 4H2(HPO3) = 3H3PO4 + PH3. Den danner to rekker av salter, primære og sekundære fosfonater. Syren og dens salter er sterke reduksjonsmidler. Pyro- og metaformer av syren finnes, men er ikke viktige. Estere av fosfonsyre anvendes bl.a. til syntese av insekticider, legemidler, klebestoffer, mykningsmidler, ekstraksjonsstoffer, brannsikre tilsetninger til plast og tre. Organisk substituerte fosfonsyrer, f.eks. etylfosfonsyre, H5C2PO(OH)2, anvendes til bløtgjøring av hardt vann, til fremstilling av legemidler m.m.
Fosfinsyre
Fosfinsyre, fosfor(I)syre, H(H2PO2) eller tidligere kalt underfosforsyrling, danner fargeløse, bladformede krystaller (smeltepunkt 26,5 °C). I vandig løsning er den en svak, enprotisk syre. Dens salter og estere kalles fosfinater, tidligere hypofosfitter. Syren og dens salter har sterkt reduserende egenskaper. Natriumfosfinat, NaH2PO2·H2O, anvendes industrielt som reduksjonsmiddel ved fornikling av jern og aluminium.