fosforoksider

Fosfor(III)trioksid, som har kjemisk formel P₂O₃, (P₄O₆), er et fast, hvitt, voksmykt, meget giftig stoff. Det har smeltepunkt på 23,5 °C. Både i fast, smeltet og løst form og i damptilstand svarer molekylmassen til den dobbelte formelen P₄O₆. Det dannes når hvitt fosfor brenner i luft ved lav temperatur og begrenset lufttilførsel, ofte i blanding med fosforpentoksid.

Ved 70 °C antennes trioksidet i luft og brenner til fosforpentoksid: P₄O₆ + 2O₂ = P₄O₁₀. Denne reaksjonen med oksygen foregår langsomt allerede ved alminnelig temperatur, og er årsaken til at hvitt fosfor lyser i mørke. Fosfortrioksid reagerer langsomt med kaldt vann under dannelse av fosfonsyre (fosforsyrling): P₄O₆+ 6H₂O = 4H₃PO₃.

Fosfor(V)pentoksid, P₂O₅ (P₄O₁₀), er et hvitt, snølignende, luktfritt og meget hygroskopisk fast stoff som sublimerer ved oppvarming til 360 °C. Det er det mest bestandige av fosforoksidene. Det dannes under meget stor varmeutvikling ved forbrenning av fosfor eller fosforforbindelser under tilstrekkelig lufttilførsel.

Teknisk fremstilles oksidet ved forbrenning av hvitt fosfor i jerntromler under rikelig tilgang på luft: P₄ + 5O₂ = P₄O₁₀. Fosforpentoksid foreligger i tre polymorfe former. Både i fast tilstand og i damptilstand består pentoksidet av P₄O₁₀-molekyler.

Den vanlige modifikasjonen absorberer fuktighet med stor hastighet under dannelse av meta-, pyro- og ortofosforsyrer (se fosforsyre). Den løses i vann med fresende lyd under dannelse av ortofosforsyre: P₄O₁₀ + 6H₂O = 4H₃PO₄. Pentoksidet er derfor denne fosforsyrens anhydrid. På grunn av sin sterke vanntiltrekkende evne anvendes fosforpentoksid til tørring av gasser og væsker og til å avspalte vann fra kjemiske forbindelser. Det er et av de kraftigste kjemiske tørremidler vi har. Luft som er tørret med fosforpentoksid, inneholder bare 1 mg vann i 40 000 l. Størst anvendelse har fosforpentoksid til fremstilling av fosforsyre og fosfater.

• fosforescens
• oksider
• ikke-metaller