fortau

Etymologi: av eldre dansk fortog, 'åpen plass i landsby'

de deler på en eller begge sider av en gate eller vei som i første rekke er forbeholdt gående trafikanter, skilt fra kjørebanen med kantstein. Gående plikter å bruke fortauet. Sykling på fortau er tillatt når trafikken av gående er liten. Den må ikke føre til fare for gående, som heller ikke må hindres eller forstyrres. Jf. gangvei.