Forsterkning, i psykologien en styrking av en respons, ved hjelp av operant eller instrumentell betinging hos dyr og mennesker.

Faktaboks

Uttale
forstˈerkning
Etymologi
av engelsk reinforcement

Forsterkning i instrumentell betinging kan inntreffe på to måter:

  • En stimulus tilføres i situasjonen når en bestemt respons avgis, «positiv forsterkning»,
  • En uønsket stimulus, for eksempel en sjenerende lyd, fjernes fra situasjonen når responsen avgis, «negativ forsterkning».

Negativ forsterkning har to former, det å unnslippe noe uønsket, og det å unngå noe uønsket:

  • Unnslippe: En person ha hodepine (aversiv situasjon) og gjør noe som reduserer hodepinen (tar smertestillende). Det at personen da blir kvitt (unnslipper) hodepinen, er «belønnende», og handlingen som førte til dette øker i sannsynlighet.
  • Unngå: Negativ forsterkning foreligger også når personen frykter at noe negativt/aversivt skal inntreffe, men gjør noe som forhindrer at dette skjer. Eksempelvis kan personen frykte at hodepinen snart inntreffer, og tar en pause og slapper av. Det å ta pause/slappe av vil dermed «belønnes» ved at det som fryktes ikke inntreffer, og slik atferd vil øke i sannsynlighet.

Negativ forsterkning må ikke forveksles med reduksjon eller straff.

Forsterkning viser altså til en prosess: styrking av respons som følge av de konsekvensene responsen har. Dagligspråkets «belønning» er et relatert, men mindre presist begrep: Belønning fokuserer på den hensikten en belønning har, snarere enn dens faktiske effekt. Motsatt viser straff eller reduksjon til svekkelse av en respons.

Optimal forsterkningseffekt sees hvis forsterker, den stimulus som fungerer forsterkende, inntreffer nokså umiddelbart etter responsen. Forsterker som inntreffer bare av og til, «partiell forsterkning», etablerer en respons som er vanskeligere å avlære enn hvis forsterkere inntreffer kontinuerlig (se ekstinksjon), og partiell forsterkning gir generelt en høyere sannsynlighet for ønsket respons.

Forsterkere kan være ulærte (ubetingede), for eksempel mat, eller lærte (betingede). Forsterkere kan prinsipielt være alt som har motivasjonell verdi for individet, fra eksterne stimuli, for eksempel penger, til atferd individet liker å utføre. Hos mennesker kan forsterkning forekomme med eller uten bevissthet om at læringen finner sted.

Historikk

E. L. Thorndike var blant de første som påviste forsterkningsprosessen eksperimentelt. På basis av sine eksperimenter formulerte han den såkalte «effektloven». Denne sier at en respons vil knyttes til den situasjonen den inntreffer i når den etterfølges av belønning, og derfor inntreffe med større sannsynlighet i denne situasjonen. Thorndikes antagelse om at belønning var kritisk for læring, ble imøtegått av E. C. Tolman, som mente at belønning kun er en motivasjonsfaktor: belønning er nødvendig for prestasjon, men ikke for læring. Senere forskning, inspirert av B. F. Skinner, fokuserte på respons/belønning (R-S) relasjoner snarere enn teorier om forsterkning.

Anvendelse

Forsterkningsprinsipper har fått praktisk anvendelse blant annet i atferdsterapi og atferdsanalyse, og viser også hvordan motivasjonelt viktige hendelser som inntreffer som konsekvenser av våre handlinger, påvirker disse i utvikling og sosial interaksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg