forsørgelsesplikt

Loven har regler om underholdsplikt ved separasjon og skilsmisse. Som hovedregel plikter hver av partene i slike tilfeller å sørge for sitt eget underhold. Men underholdsbidrag kan gis hvor ektefellen trenger det fordi utsikten til å sørge for et passende underhold er blitt forringet som følge av ekteskapet eller omsorgen for barna. Det vanlige er i slike tilfeller at bidraget er tidsbegrenset. Krav på bidrag avgjøres ved dom, med mindre begge ektefeller ønsker avgjørelse av fylkesmannen. Reglene gjelder tilsvarende for partene i et registrert partnerskap.

Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 bestemmer at foreldre skal «bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad, og etter dei økonomiske kåra til foreldra». Forsørgelsesplikten opphører normalt når barnet fyller 18 år. Vil barnet etter fylte 18 år fortsette en slik skolegang som er vanlig, har det krav på pengetilskudd for denne tiden. Foreldrene kan også pålegges å yte tilskudd til annen videreutdannelse hvis det er rimelig ut fra deres økonomiske stilling. Disse reglene er uavhengig av foreldrenes ekteskapelige stilling.

Bor ikke foreldrene sammen, skal den barnet ikke bor hos, betale barnebidrag. Bidrag fastsettes av bidragsfogden, det vil si trygdekontoret, etter faste satser beregnet på grunnlag av den bidragspliktiges inntekt. Foreldrene kan også avtale bidragets størrelse, men loven setter grenser for hvor lavt bidraget kan fastsettes.

• familierett