Helt fra de eldste tider har folk gitt spesiell estetisk oppmerksomhet til gjenstander knyttet til rituelle handlinger. Eksempler på dette finner man i mange ulike samfunn for eksempel i form av masker, drakter, seter, totemer og våpen.
I store eldre sivilisasjoner var bevisst formgivning vært motivert av hensynet til representasjon. Gjenstandene som ble brukt i forbindelse med utøvelse av religiøs, politisk eller økonomisk makt, ble oppfattet som representative for denne makten. Dermed ble de gitt en omhyggelig utforming som avspeilet deres status. I disse samfunnene var formgivningen stilistisk sett sterkt bundet av tradisjoner. De etablerte estetiske løsningene ble som regel gjentatt med minimale forandringer.
Fra renessansen og fram til slutten av 1800-tallet tok formgivning utgangspunkt i prestisjefylte historiske former. Det gjaldt spesielt klassisismen og dens varianter, men også middelalderens stilarter og til dels eksotiske, ikke-vestlige stiler.
Estetisk sett har den moderne formgivningen på 1900-tallet basert seg på radikalt andre estetiske referanser enn tidligere. Den senere tidens modernistiske formgivning er en del av en smaksrevolusjon som setter rammene også for moderne visuell kunst som helhet.
I denne nye epoken avviste man historiske forbilder som tilgjorte og upassende. I stedet søkte man etter det direkte og enkle som var ukunstlete og lite tilgjort. Formgiverens estetiske utgangspunkt ble selve konstruksjonen og materialbruken for gjenstanden, i tillegg til framstillingsteknikken. Forkjærlighet for det enkle og direkte preget de fleste formgivningsområder fra metallgjenstander, møbler, glass, keramikk, grafisk design og tekstildesign til industriell design.
Fra 1950-årene ble denne estetiske orienteringen utslagsgivende for undervisning ved de aller fleste formgivningsskoler i den industrialiserte verden.
I 1970- og 1980-årene kom en postmodernistisk kritikk av modernismens estetiske filosofi. Den avvisende holdningen til fortidens stilistiske forbilder ble myket opp, likevel uten at alle formgivere forlot den modernistiske estetikken. Det som karakteriserer dagens formgivningsestetikk, er stilistisk pluralisme, med et mangfold av uttrykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.