perspektivisk teknikk i tegne- og malekunst, der dimensjonene til deler av motivet må forminskes eller forkortes slik at de for betrakteren virker korrekt romlig proporsjonert. En liggende figur må f.eks. fremstilles med forkortning for å virke overbevisende. Mantegna anvendte forkortning med stor sikkerhet på 1400-tallet.
forkortning
- Uttale
- forkˈortning