egentlig en tredjemanns rett til å tre inn i et allerede avsluttet kjøp og overta det kjøpte mot å yte det vederlag første kjøper har forpliktet seg til. Man taler imidlertid ofte om forkjøpsrett også hvor retten til å tre inn oppstår ved eiendomsovergang på annet grunnlag enn ved frivillig salg, og også om vederlaget som tredjemann må yte, fastsettes annerledes enn for første kjøper. Et videre begrep er løsningsrett, som kan gi rett til å overta selv om det ikke er skjedd noen eiendomsovergang. Forkjøpsrett er især praktisk ved fast eiendom, og kan hvile på avtale eller på lovforskrift.
Forkjøpsrett fastsatt i avtale
Eksempel på forkjøpsrett som hviler på avtale, er at foreldre som selger til sitt eldste barn, forbeholder forkjøpsrett for de øvrige barn dersom eldstemann skulle la eiendommen gå ut av slekten (sml. odelsrett); i et slikt tilfelle er søskens vederlag kan hende fastsatt til f.eks. «rimelig pris» (sml. åsetesrett). Forkjøpsrett med avtalegrunnlag får rettsvern ved tinglysing. Med forkjøpsrett til fast eiendom som beror på avtale, gir lov om løysingsrettar av 9. des. 1994 viktige supplerende regler. Det settes også skranker for hva som kan avtales, bl.a. slik at som hovedregel gjelder løsningsretten ikke for lengre tid enn 25 år, og at forkjøpsrett til boligeiendom ikke kan gjøres gjeldende ved eiendomsovergang til den nærmeste familie. Lovens regler gjelder også i stor utstrekning for den lovsatte forkjøpsrett som sameierne har overfor hverandre, jf. lov om sameie av 18. juni 1965 § 22.
Forkjøpsretter fastsatt i lov
Viktige forkjøpsretter fantes tidligere i konsesjonslovgivningen. Tilbake står det offentliges forkjøpsrett ved konsesjonspliktig erverv av vannfall, jf. lov av 14. desember 1917 nr. 16.
I boliglovgivningen finnes praktisk viktige regler om forkjøpsrett. Lov av 29. april 1977 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder gir kommunen forkjøpsrett når en leiegård overføres ved salg, gave, makeskifte eller tvangssalg, dog ikke når erververen er stat eller fylkeskommune, eller er eierens ektefelle eller nærbeslektet. Med leiegård forstås i denne sammenheng utleieeiendom med mer enn fire boliger og hvor mer enn halve leiearealet er innredet til beboelse.
Lov av 4. feb. 1960 om borettslag har en rekke regler om forkjøpsrett. Viktigst er at lagets medlemmer i medhold av vedtektene kan ha forkjøpsrett når en andel (med tilknyttet borett) overføres ved salg, arv osv. Dette gjelder imidlertid ikke ved bytte av bolig eller ved overføring til ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller til søsken. Regelen videreføres i ny lov av 6. juni 2003 (i kraft antakelig 2005).
Når boligeiendom seksjoneres etter lov om eierseksjoner av 23. mai 1997, har leietakeren forkjøpsrett til sin leilighet (kap. 3).