forfølgelse – Store norske leksikon

Forfølgelse er i menneskerettssammenheng en grov form for krenkelse, der myndigheter eller maktpersoner foretar gjentatte overgrep mot enkeltpersoner eller -grupper. Gjennom historien har det vært en rekke eksempler på denne typen overgrep, ofte mot minoriteter; mest kjent er kanskje kristenforfølgelsene under Romerriket og de omfattende jødeforfølgelser under det nazistiske regimet i Tyskland i 1933–1945, mens nyere eksempler inkluderer blant annet forfølgelsen av tutsiene under folkemordet i Rwanda i 1994 og de siste tiårenes forfølgelse av rohingyaene i Myanmar.

Fra 1990-tallet har begrepet etnisk rensing vokst frem for å beskrive den formen for forfølgelse som består i fordriving av en folkegruppe fra et nærmere angitt landområde ved hjelp av tvangsmidler, press eller frykt. Internasjonalt er forfølgelse anerkjent som en forbrytelse mot menneskeheten, definert i Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol artikkel 7 som «forsettlig og alvorlig berøvelse av grunnleggende rettigheter i strid med folkeretten på grunn av gruppens eller samfunnets identitet». I norsk rett er forfølgelse straffbart gjennom straffeloven § 102.

Flyktningestatus

For at en utlending skal bli anerkjent som flyktning og oppnå asyl i Norge, må han eller hun risikere forfølgelse dersom personen blir returnert til hjemlandet. I utlendingsloven § 29 er det redegjort nærmere for hva som menes med forfølgelse. Det må som hovedregel dreie seg om alvorlige krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som eksempelvis straffeforfølgelse på grunn av personens religion, eller seksuelle, fysiske og/eller psykiske overgrep på grunn av personens politiske oppfatninger mv. Det må dreie seg om systematiske krenkelser over tid og ikke enkeltstående tilfeller. Trakassering på arbeidsplassen eller diskriminering ved tildeling av byggetillatelse på grunn av ens rase og lignende er som regel ikke tilstrekkelig.

Det er ikke et vilkår at det er offentlige myndigheter som forfølger personen. Også ikke-statlige grupper som foreninger eller lokale organer kan inkluderes dersom ikke de offentlige myndighetene evner å beskytte vedkommende mot forfølgelsen eller ikke ønsker å iverksette tiltak for å forhindre forfølgelse.

Motivet bak forfølgelsen er i utgangspunktet irrelevant så lenge den utgjør krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter. I noen land er utøvelse av ens homofile eller lesbiske legning straffbart og myndighetene kan iverksette tiltak som søker å behandle personen for å «kurere» vedkommende. Uavhengig av motiv utgjør slike tiltak en krenkelse av menneskerettighetene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Menneskerettigheter

Kjetil Mujezinović Larsen

Professor, Universitetet i Oslo