Foretaksstraff, straff som ilegges et foretak, det vil si et selskap, forening eller annen sammenslutning. Foretaksstraff kan ikke ilegges et enkeltpersonforetak.

I 1991 ble det ved en ny bestemmelse i straffeloven av 1902 innført en generell adgang til å straffe et foretak dersom et straffebud er overtrådt av noen på dets vegne. Bestemmelsen er nå avløst av § 27 i straffeloven av 2005. Straffebudet kan enten stå i straffeloven eller i en særlov, og bestemmelsen gjelder også for offentlig virksomhet. Foretaket kan straffes selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Til motsetning fra etter straffeloven av 1902 trenger retten ikke lenger å finne bevist at noen enkeltperson har overtrådt det underliggende straffebud med den nødvendige grad av skyld som kreves etter straffebudet. Ansvaret er nå gjort objektivt. På den annen side er det innført en bestemmelse i straffeloven § 28 b som gjør at det normalt fortsatt ikke vil være aktuelt å ilegge foretaksstraff dersom ingen kan lastes med den nødvendige skyld for lovbruddet. Dette begrunnes i straffens formål som reaksjon mot uønsket adferd.

Det er valgfritt for retten om den vil ilegge straff selv om alle vilkårene for dette etter loven er tilstede. Det beror altså på et hensiktsmessighetsskjønn etter straffeloven § 28 om det skal gjøres.

Ulike typer straff

Straffen for foretaket vil være en bot. I tillegg kan det også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former. Loven oppstiller en del hensyn som skal vektlegges ved avgjørelsen av om straff skal ilegges og hvilken straff som eventuelt skal utmåles. I tillegg til straff vil normalt vinning som er oppnådd ved lovbruddet bli inndratt av staten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg