forbrytelse

Forbrytelse, grovere straffbar handling. I norsk strafferett skiller man mellom forbrytelser og forseelser. De første omfatter i alminnelighet forgåelser av grovere art. I straffeloven av 1902 betegnes alle straffbare handlinger som er omhandlet i lovens annen del, som forbrytelser. Utenfor straffeloven omfatter forbrytelser – når intet annet er sagt – straffbare handlinger som kan medføre fengsel over tre måneder, hefte over seks måneder eller fradømmelse av offentlig tjeneste som hovedstraff (strl. § 2). Forskjellen mellom forbrytelse og forseelse har betydning strafferettslig og prosessuelt. Forsøk på forseelse er f.eks. ikke straffbart.

Forskjellen i straffverdighet mellom forbrytelse og forseelse er etter hvert til en viss grad visket ut. I særlovgivningen finnes mange hyppig anvendte straffebud som bestemmer at overtredelse er en forseelse selv om den kan medføre fengsel i mer enn tre måneder. Et eksempel på dette er vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 31, som får anvendelse f.eks. på promillekjøring. Bl.a. på denne bakgrunn foreslo Straffelovkommisjonen i NOU 1992:23 oppheving av skillet, jf. NOU 2002: 4 Ny straffelov.

I 2001 etterforsket politiet 310 447 forbrytelser. Antall siktede personer var i alt 37 995, 32 174 menn og 5808 kvinner. Av de siktede var ca. 30 % under 21 år. Tallet på domfelte er mindre enn tallet på siktede. Noen saker må henlegges på grunn av mangel på bevis, lovovertredere under 18 år blir i noen grad overlatt til barnevernet i stedet for å bringes for domstolene, og påtale blir unnlatt i en del saker også mot eldre lovovertredere. I 2002 ble i alt 16 343 personer (14 530 menn og 1813 kvinner) dømt til fengsel, derav fikk ca. 45 % betinget dom.

Lovbrudd	1994	2002
Tyverier		193 783
Skadeverk	14 701	20 175
Narkotikaforbrytelser	11 854	19 226
Forbrytelser mot liv, legeme og helbred	11 246	15 704
Underslag, bedrageri og utroskap	9 390	18 376
Innbrudd	3 585	4 950
Sedelighetsforbrytelser	2 128	3 237

Kilde: Statistisk sentralbyrå.