Forbrukerkjøp er én bestemt form for kjøp.
Et forbrukerkjøp sies normalt å foreligge når en forbruker kjøper en ting av en selger som opptrer i næringsvirksomhet, se forbrukerkjøpsloven § 1 annet ledd.
forbrukerkjøp
Nærmere om definisjonen
Denne alminnelige forbrukerkjøpsdefinisjonen stiller med andre ord krav både til selger- og kjøpersiden i transaksjonen:
- Kjøper må være en forbruker. Med dette menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, se forbrukerkjøpsloven § 1 tredje ledd.
- Selger må være en næringsdrivende (opptre i næringsvirksomhet). Som nevnt er det tilstrekkelig at selgers representant (for eksempel en fullmektig) opptrer i næringsvirksomhet.
Ved kjøp av gjenstander som skal brukes både privat og i næring, ligger det i kravet om at kjøper «hovedsakelig» ikke må handle i næringsvirksomhet, at den private bruken må utgjøre mer enn 50 %.
At kjøper må være en fysisk person innebærer at kjøp som gjøres av sammenslutninger som idrettslag, borettslag med mer ikke regnes som forbrukerkjøp. Dette selv om gjenstandene som kjøpes skal benyttes av (konkrete) fysiske personer.
Den viktigste konsekvensen av at et kjøp blir definert som et forbrukerkjøp (og ikke som et «alminnelig» kjøp) er at kjøperen får større rettigheter overfor selgeren enn hva som ellers ville vært situasjonen.
Andre definisjoner
Selv om forbrukerkjøpsdefinisjonen i norsk rett i all hovedsak ble harmonisert ved vedtagelsen av forbrukerkjøpsloven i 2002 (se nedenfor), gjelder likevel ikke den alminnelige forbrukerkjøpsdefinisjonen i absolutt alle kjøpsforhold: Ved kjøp av fast eiendom er det eksempelvis ikke et krav for at kjøper skal få den sterkere posisjonen overfor selger at selger er næringsdrivende. Det er med andre ord nok at vilkår 1 nevnt ovenfor er oppfylt. Det innebærer at ved det alminnelige bruktboligkjøpet mellom to privatpersoner, har kjøper større rettigheter overfor selgeren enn hva som følger av regelverket for øvrig. Se avhendingslova § 1-2 tredje ledd.
Regler om forbrukerkjøp
De mest alminnelige reglene om forbrukerkjøp finner man i lov 21. juni 2002 nummer 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven). Man har imidlertid også særlige regler om forbrukerkjøp i andre lover, som avhendingslova. For visse typer forbrukerkjøp gjelder også andre lovregler, se angrerett og kredittkjøp.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.