forblad – Store norske leksikon

Den flikete hamsen rundt fruktene i hasselfamilien er dannet av tre forblad som er vokst sammen.

Corylus avellana, hassel.

Av Isidre Blanc/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Åkervindel har to forblad. De kan skimtes nederst på bildet.

Convolvulus arvensis, åkervindel.

Av Sarah Gregg/Flickr Group.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Forblad er små høyblad som sitter på stilken til en blomst (blomsterskaftet). Forblad kan være frie eller sammenvokste. De kan sitte tett opptil blomsten eller lenger nede på stilken, men ikke ved grunnen av stilken (høyblad som er festet der kalles støtteblad). Hos gress kalles forbladet palea.

Ytterbegre, det vil si blader som ligner et beger, men som ikke består av egentlige begerblad, anses noen ganger for å være dannet av forblad. De sammenvokste ytterbegrene hos blomstene til noen arter i kaprifolfamilien, slik som blåknapp og kardeborre, er et eksempel på slike ytterbegre.

Les mer i Store norske leksikon

Mange arter i meldefamilien har forblad, blant annet artene i tangmeldeslekta. I denne slekta vokser forbladene og omgir nøttene. Dette nærbildet viser forbladene hos bruskmelde, som har fliker eller tagger på ryggen. Til høyre i bildet kan man også se et vanlig, grønt blad.

Atriplex glabriuscula, bruskmelde.

Av Malcolm Storey/BioImages, the virtual field guide, UK.

Lisens: CC BY NC SA 3.0
Blåleddved er en fremmedart i spredning som tilhører leddved- og kaprifolslekta, der artene har forblad. Forbladene hos blåleddved er sammenvokste rundt fruktknutene til to blomster og modner sammen med dem.

Lonicera caerulea, blåleddved.

Av Dr. Nick V. Kurzenko/CalPhotos.

Lisens: CC-publicdomain

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Blad

Jorun Nyléhn

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen