idé som går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket, og primært hele folket. Ideen oppfattes som regel slik at den krever at utøvelsen av statlig myndighet skjer med utgangspunkt i en folkevalgt forsamling, et parlament. Den har røtter tilbake til iallfall 1000-tallet i England, men fikk først bredere tilslutning i de vesteuropeiske land og i Nord-Amerika fra det syttende og til dels attende århundre av. Prinsippet representerte en utfordring mot kongeveldet: ikke kongen og hans «guddommelig» gitte mandat skulle være utgangspunkt for maktutøvelsen, men de som skulle styres, folket selv. Da Christian Frederik i 1814 ville gjøre seg til norsk konge i kraft av arveretten, avviste således Notabelmøtet på Eidsvoll i februar det. Bare en folkevalgt riksforsamling kunne velge ham til konge.