folkeinitiativ

Uttale
folkeinitiatˈiv

rett for et visst minste antall velgere til å foreslå lover eller grunnlovsendringer, med krav på å få forslaget realitetsbehandlet av de formelt avgjørende instanser. Det ble første gang satt ut i livet i Sveits, der kantonene fra 1845 etter hvert innførte folkeinitiativ både i vanlige lovsaker og ved grunnlovsendringer, mens forbundet bare har forfatningsinitiativ. Det sveitsiske eksempel er blitt fulgt av en rekke delstater i USA, og folkeinitiativ ble også opptatt i flere forfatninger fra mellomkrigstiden, bl.a. i Weimarforfatningen fra 1919. Etter den annen verdenskrig har bruken av folkeinitiativ gått tilbake.