i oldtidens historie betegnelsen på et møte av borgere som kom sammen, dels for å motta meddelelser fra embetsmennene, dels for å fatte beslutninger. Folkeforsamlingens politiske makt varierte sterkt i de forskjellige stater og gjennom tidene. Om de romerske folkeforsamlinger, se comitia og contio. Folkeforsamlingen i Athen (ekklesia) var i demokratiets tid statens sentrale organ. Den fattet forskjellige politiske vedtak etter omfattende debatt, vedtok lover, valgte strateger, styrte utenrikspolitikken, vedtok krigserklæringer og fredsslutninger og hadde domsmyndighet, som på 300-tallet f.Kr. ble overlatt til jurydomstoler. Folkeforsamlingen i Sparta (apella) hadde vesentlig rådgivende myndighet. Jfr. folkerepresentasjon.