flytende krystaller

Omkring 1920 ble det foreslått å inndele flytende krystaller i tre mesomorfe faser:

• nematiske (trådformede) faser
• smektiske (fett- eller såpeformede) faser
• kolestriske faser

De tre fasene skiller seg fra hverandre i sin ordning av molekylene, men de har én egenskap felles, nemlig tendensen til at molekylenes lange akse vil være parallelle. For den nematiske fase er dette den eneste strukturelle egenskapen. Hos de smektiske flytende krystaller er molekylenes tyngdepunkter ordnet i sjikt, de er lagdannende. De kolestriske flytende krystaller har fått sitt navn fordi mange kolesterolforbindelser viser slike egenskaper. Deres strukturelle egenskaper kan sies å være en mellomting mellom de nematiske og de smektiske. Innen et lag er molekylenes lange akse parallelle, men i neste lag er retningen noe forskjellig slik at de danner heliksformede (skrueformede) strukturer.

Kolestriske flytende krystaller har fått anvendelse som temperaturindikatorer fordi de i tynne sjikt mot en mørk bakgrunn viser skarp farge i reflektert lys i et bestemt lite temperaturintervall. Typiske anvendelser er i termometre og til måling av overflatetemperaturer og deres fordeling (blant annet i elektroniske integrerte kretser og til oppdagelse av brystkreft).

Nematiske flytende krystaller orienteres av elektriske eller magnetiske felt og brukes for eksempel som digitalvisere i ur og andre instrumenter.

Både nematiske, kolestriske og smektiske faser brukes som indikatorer i kjemiske og fysiske måleapparater. Ved hjelp av nematiske flytende krystaller eksperimenterer man blant annet med å lage stadig tynnere LCD-skjermer for TV og datamaskiner. Også hos visse polymerer kan det opptre strukturer av flytende krystallkarakter.

• krystall
• LCD-skjerm